arsen – Store norske leksikon (original) (raw)
Arsen er et grunnstoff med atomnummer 33 og atomsymbol As. Det inngår i mange giftige forbindelser, blant annet arsenikk.
Faktaboks
Også kjent som
arsenik (svensk) NB! På norsk er arsenikk navnet på oksidet As2O3. På svensk er arsenik navnet på grunnstoffet, og oksidet kalles vit-arsenik.
Uttale
arsˈen
Fra arsenikos ( gresk) tapper, mandig fordi kobber ble sterkere når litt arsen ble tilsatt.
Engelsk navn
arsenic
As
33
74,9216
Arsen finnes i tre former: Grått, svart og gult. Grått arsen er stabilt, krystallinsk, stålgrått og sprøtt. Det er et halvmetall og leder elektrisitet i noen grad. Svart og gult arsen tilsvarer rødt og hvitt fosfor i oppbygging og egenskaper, da de er molekylforbindelser med As4 som molekylet.
Arsen er det tredje grunnstoffet i gruppe syv i periodesystemet. Det ligger mellom fosfor og antimon og ligner begge.
Det finnes bare én stabil isotop av arsen: 75As.
Forekomst
Arsen forekommer i naturen som oksider, sulfider, sulfarsenider og arsenider. Arsenopyritt, med kjemisk formel FeAsS, er et viktig utgangsmateriale for fremstilling av arsen; ved oppvarming sublimerer arsenet ved 613 °C som As4-molekyler. Avkjøles arsenet raskt, dannes gult arsen, mens det ved langsom avkjøling dannes grått arsen.
Egenskaper
Svart arsen fra kjemikaliesamlingen ved Kjemisk institutt UiO.
Når arsen oppvarmes i luft, dannes arsentrioksid, As2O3, også kalt arsenikk. Med svovel dannes gulfarget arsentrisulfid, As2S3, som ved videre oppvarming med svovel gir pentasulfidet As2S5. Begge sulfidene er løselige i alkalisulfider.
Arsen påvises lett selv i meget små mengder ved marshprøven. I marshpøven blandes prøven med sink og saltsyre slik at det dannes arsenhydrid, AsH3 (arsin), som brennes. Arsenhydrid spaltes ved oppheting, og metallisk arsen kondenserer på kaldere steder.
Bruk
Hovedbruken av arsen er i legeringer med bly, både til bruk i batterier og til å gjøre bly hardere (i blyhagl). Galliumarsenid brukes som halvleder til militære formål, men er for kostbart til å erstatte silisium i normal sivil bruk.
Arsenikk og arsenforbindelser hadde tidligere anvendelser i glassindustrien, ved konservering av zoologiske preparater, som legemiddel, rottegift og insektdrepende midler, ved impregnering av tre og annet. Tidligere ble noen arsenforbindelser, som Scheeles grønt, også brukt som fargestoffer, men dette er nå forbudt i Norge. Flere fargestoffer, nå spesielt brukt av kunstmalere, inneholder arsenforbindelser.
Brønnvann kan inneholde arsenforbindelser i så store mengder at det er giftig. Dette har særlig vært en plage i Bangladesh da de boret dypere for å finne mer drikkevann.
En arsenforbindelse ble tidlig på 1900-tallet brukt i behandling av syfilis. I dag behandles syfilis med antibiotika.
Fysiologisk virkning
Arsenet selv anses ikke for å være særlig giftig, men de fleste arsenforbindelser er svært giftige, blant annet arsenikk og arsenhydrid, som også kalles arsin. Arsin er en gass som gir dødelige forgiftning selv i meget små konsentrasjoner. Denne gassen vil kunne utvikles ved flere metallurgiske prosesser på grunn av små mengder arsen som ofte finnes sammen med mange metallsulfider. Bruken av de fleste av disse er forbudt der de kan skade mennesker og husdyr.
Arsen finnes som organiske forbindelser blant annet i fisk og skalldyr og skilles lett ut i urinen etter inntak, men disse forbindelsene er ikke giftige slik som arsenikk og de uorganiske saltene av arsensyren (arsenider).
Arsenforbindelser har tradisjonelt vært brukt ved giftmord.
Historikk
Arsen skal ha vært kjent allerede på 300-tallet fvt., og det ble beskrevet av Albertus Magnus rundt år 1250.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Faktaboks
817 °C (36 atm)
613 °C (sublimasjonspunkt)
5,73 g/cm³ (grått arsen)
-III, III, V
[Ar]3d¹⁰4s²4p³