kolonistil – Store norske leksikon (original) (raw)
Kolonistil er generelt en bygningsstil som kolonister har innført i et land. I mer spesialisert betydning brukes begrepet om den stilen som utviklet seg i den nordamerikanske arkitekturen og møbelkunsten på 1600- og 1700-tallet. Englands arkitektur var inspirasjonskilden, på 1600-tallet særlig Inigo Jones' palladianske klassisisme, på 1700-tallet brødrene Adams' lettere nyklassisisme.
Faktaboks
engelsk ‘kolonistil’
Det mest karakteristiske trekket ved kolonistil er den rike bruken av søylestilling med gavl ved hovedinngangen i brede to- og tre-etasjes herregårder av teglstein eller lysmalt tre. George Washingtons hjem Mount Vernon er typisk. I New England fikk stilen et borgerlig nøkternt preg, mens den i sørstatene utfoldet seg rikere og mer pompøst. Etter uavhengighetskrigen overtok en mer rendyrket nyklassisisme.