komma – Store norske leksikon (original) (raw)
Komma er et skilletegn (,) som blant annet settes mellom sideordnede setninger, ledd, oppregninger og lignende, dessuten foran unødvendige leddsetninger, for å skille ut innskudd og tillegg. Ulike språk har ulike kommaregler.
Faktaboks
av gresk ‘det avhugde, avsnitt’
I noen tilfeller kan plasseringen (eller fravær) av komma endre betydningen av en setning. Disse to setningsparene er kjente eksempler:
- Heng ham ikke, vent til jeg kommer.
- Heng ham, ikke vent til jeg kommer.
- Når skal vi spise, mamma?
- Når skal vi spise mamma?
I desimaltall brukes også komma, for eksempel 10,50 (slik også når et pengebeløp skal angis i kroner og øre).
På engelsk settes derimot komma der vi bruker punktum og omvendt, slik at tallet 10,50 på engelsk skrives 10.50, mens komma brukes for å skille ut høyere tall. På engelsk skriver man derfor 1,000,000 for en million. I Norge og i de aller fleste europeiske landene har punktum tradisjonelt blitt brukt som tusenskille (1.000.000 for en million), men det anbefalte tusenskillet er nå mellomrom (1 000 000), i tråd med anbefalingen fra den internasjonale Generalkonferansen for mål og vekt.
Historikk
Den første til å bruke den moderne utformingen av kommategnet var den venetianske humanisten, forleggeren og boktrykkeren Aldus Manutius (1449/1452–1515). Tidligere så kommategnet mer ut som en skråstrek (/). På mange av de europeiske språkene heter kommategnet enten en variant av ordet komma (skandinaviske språk, nederlandsk, tysk, engelsk, spansk, katalansk, estisk, ukrainsk, og så videre) eller av det latinske ordet virgŭla ‹liten stav/kvist› (fransk, italiensk, portugisisk, katalansk, rumensk, og så videre).
Oxfordkomma
Vanligvis skal man ikke sette inn komma før det siste leddet i ei oppregning hvis det skilles ut med en sideordnende konjunksjon, f.eks. «Til frokost vil jeg ha brødskive, salat med egg og tomat.» Et oxfordkomma (eller Oxford-komma) er et ekstra komma som settes inn i forkant av denne konjunksjonen for å tydeliggjøre forskjellen på to ellers ulike utsagn. Setninga over kan nemlig tolkes på to vis: at man ønsker en salat med egg og dessuten en tomat, eller at man ønsker en salat med både egg og tomat. Oxfordkommaet skiller disse fra hverandre:
- «Til frokost vil jeg ha brødskive, salat med egg og tomat»: brødskive og egge- og tomatsalat.
- «Til frokost vil jeg ha brødskive, salat med egg, og tomat»: brødskive, eggesalat og tomat.
I engelskspråklig, akademisk publiseringstradisjon er det vanlig at man følger bestemte stilguider (t.d. University of Oxford Style Guide, Publication Manual of the American Psychological Association (APA) eller Chicago Manual of Style (CMOS)); disse har da vanligvis bestemmelser om bruk av oxfordkomma. I norsk rettskriving er oxfordkomma ikke normert; hovedregelen er fortsatt «Komma mellom ledd i oppregning dersom det ikke står noen konjunksjon».