konservering – zoologi – Store norske leksikon (original) (raw)
Konservering er innenfor zoologi bevaring av hele dyr, organer eller cellevev fra dyr ved hjelp av forskjellige fikseringsvæsker og konserveringsvæsker.
Faktaboks
Til fiksering og oppbevaring av hele dyr og fragmenter av dyr for museumsformål brukes mest spritløsninger og formalinløsninger. Ved fiksering av cellevev for mikroskopiske undersøkelser tilstrebes bevaring av cellenes og vevets form så nær som mulig til de levende strukturene. Fiksering innebærer kjemisk felling og denaturering av de høymolekylære levende bestanddelene, samtidig som celler og vev utsettes for skrumpning og annen deformasjon.
Fikseringsmidler er overveiende væskeblandinger i bestemte forhold, der det kan inngå stoffer som formalin, sublimat, kromsyre, kaliumbikromat, osmiumtetroksid, eddiksyre med flere, men også koagulering med varme (koking) kan benyttes. Gode fikseringsvæsker og konserveringsvæsker bevarer de avdøde organismene mest mulig naturtro.