konstituere – Store norske leksikon (original) (raw)
Å konstituere er å grunnlegge, tre sammen, holde grunnleggende møte og velge styre. Dette kalles gjerne å konstituere seg. Når det er gjort sier vi at organisasjon er konstituert.
Faktaboks
av latin ‘oppstille, fastsette’
Konstituere kan også bety at en person tiltrer en stilling inntil fast ansettelse skjer (se nedenfor).
Fordeling av roller og ansvar
Konstituering av en politisk forsamling som for eksempel Stortinget eller kommunestyre/formannskap innebærer at roller og ansvar for organisasjonens virksomhet fordeles mellom og blant medlemmene av forsamlingen.
I Stortinget og Sametinget gjelder dette valg av presidenter og sekretærer, mens i kommunestyrene gjelder dette valg av ordfører/varaordfører.
Tilsvarende beslutninger om fordeling av funksjoner og ansvar blant medlemmer av styrende organer finner også sted innenfor frivillige organisasjoner.
Konstituering som ansettelse
Konstituering brukes også til å beskrive at en person ansettes midlertidig i et embete eller i en ledig stilling inntil fast ansettelse kan skje. For eksempel snakker man om en konstituert redaktør. Også fungerende redaktør kan brukes.
Normalt vil konstituering være relevant for ledende stillinger der arbeidsoppgavene er av en slik karakter at de ikke kan skyves frem i tid i påvente av at en fast ansettelse har funnet sted.