Sametinget – Store norske leksikon (original) (raw)

Sametinget fra lufta

Høsten 2000 ble det nye sametingsbygget i Kárášjohka åpna, et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Sametingsbygget inneholder, i tillegg til selve tingsalen, kontorer og møterom samt Samisk spesialbibliotek (Sámi sierrabibliotehka).

Sametingspresident Silje Karine Muotka

Sametingspresident Silje Karine Muotka.

Sametingsbygget i Karasjok (Kárášjohka), et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby.

Sametinget er et folkevalgt organ oppretta for å sikre Norges samiske befolkning politisk representasjon og medvirkning.

Faktaboks

Også kjent som

nordsamisk Sámediggi, lulesamisk Sámedigge, sørsamisk Saemiedigkie

Det er valg til Sametinget hvert fjerde år. For å kunne stemme i sametingsvalget må man være registrert i Sametingets valgmanntall. Sametinget har 39 plasser og Sametingspresidenten er øverste leder.

Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning berører den samiske folkegruppa. Tinget forvalter dessuten en del ansvarsområder delegert fra staten, og konsulteres av myndighetene i flere saker. Forholdet mellom Sametinget og staten forøvrig er i stadig forandring og utvikling, og dets rolle i samfunnet er ofte gjenstand for debatt. Sametingets myndighet er regulert i sameloven.

Sametinget ble oppretta i henhold til sameloven av 12. juni 1987, og ble åpna i 1989. Institusjonen avløste Norsk Sameråd, som hadde eksistert fra 1964 til 1989. Første valg ble avholdt sammen med stortingsvalget høsten 1989, og Sametinget ble offisielt åpna av kong Olav 9. oktober 1989. Ved tingets åpning ble Sametingets egen joik, sámedikki luohti, framført for første gang.

Beliggenhet

Sametinget har sitt hovedsete i Karasjok (Kárášjohka) i Finnmark. Høsten 2000 åpna det nye sametingsbygget i Kárášjohka, et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Sametingsbygget inneholder, i tillegg til selve tingsalen, kontorer og møterom samt Samisk spesialbibliotek (Sámi sierrabibliotehka).

Sametingets kontorer utenom Karasjok befinner seg ved Diehtosiida i Kautokeino (Guovdageaidnu), i Varangerbotn i Nesseby (Vuonnabahta, Unjárga), ved Ája Senter for nordlige folk i Manndalen i Kåfjord (Olmmáivággi, Gáivuotna), i Tromsø (Romsa), på Evenskjær i Tjeldsund (Skánik, Dielddanuorri), ved Árran lulesamiske senter på Drag i Hamarøy (Ájluokta, Hábmer), i Hattfjelldal (Aarborte), og ved Saemien Sijte på Snåsa (Snåase).

Sametingsvalg

Det avholdes valg til Sametinget hvert fjerde år, samtidig med stortingsvalg. Sist sametingsvalg ble avholdt 13. september 2021.

Sametingets valgmanntall

Sametingets valgmanntall

1989 5505
1993 7236
1997 8665
2001 9921
2005 12475
2009 13890
2011 14162
2013 15005
2015 15356
2017 16958
2019 18103
2021 20545

Kilde: Sametinget

Alle som ønsker å stemme ved sametingsvalget må være registrert i Sametingets valgmanntall.

Valgmanntallets hensikt er å være et register over folk som har anledning til å stemme eller stille som kandidat i sametingsvalg. Det er en utbredt misforståelse at valgmanntallet, som tidligere het «samemanntallet», er et manntall over alle samer i Norge. Utenfor valgmanntallet finner man imidlertid (a) samer som er for unge til å melde seg inn – man kan først melde seg inn etter å ha fylt 18, eller om man fyller 18 i valgåret; (b) samer som ikke ønsker å stemme til Sametinget, og dermed ikke har skrevet seg inn; samt (c) folk som anser seg som samiske, men ikke oppfyller kriteriene Sametingets valgmanntall krever for å skrive seg inn.

For å skrive deg inn i valgmanntallet, må du erklære at du oppfatter deg som same. I tillegg må du skrive under på at du enten er barn av en person som står (stod) i valgmanntallet, eller at du er barn, barnebarn eller oldebarn av en person som har (hadde) samisk som hjemmespråk, eller at du selv har (hatt) samisk som hjemmespråk. Disse kriteriene kan endres, og det er ofte debatt om hvor høy eller lav terskelen for å melde seg inn skal være.

Det melder seg stadig flere personer inn i Sametingets valgmanntall. Antall personer som står i valgmanntallet økte fra 5500 i 1989 til 20 545 foran sametingsvalget i 2021.

I rene tall har flere og flere velgere stemt ved hvert sametingsvalg. Prosenten av registrerte velgere som stemmer, sank i perioden 1989–2004, steg igjen ved valget i 2005, sank senere igjen, men steg marginalt ved siste valg (2017). Ved første valg var stemmeandelen 75,1 prosent, mens den ved siste valg var på 68,6 prosent (2021).

Fram til valget i 2009 var Norge delt i 13 valgkretser. Dette året ble det imidlertid gjennomført en reform som reduserte antallet til sju og forandra grenseinndelinga.

De nåværende valgkretsgrensene følger ikke fylkesgrensene, men er heller basert på samiske kulturelle skillelinjer, i tillegg til kommunegrensene og den geografiske fordelinga av valgmanntallsinnmeldte. Den norske delen av Sápmi er delt inn i seks valgkretser, mens hele Norge utenfor Sápmi er én valgkrets ved navn Sør-Norge.

Norges sju sametingsvalgkretser er, fra nordøst mot sør:

  1. Nuortaguovlu (Østkretsen)
  2. Ávjovárri
  3. Davveguovlu (Nordkretsen)
  4. Gáissaguovlu (Tindkretsen)
  5. Viesttarmearra (Vesthavet)
  6. Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet)
  7. Lulli-Norga (Sør-Norge)

Partilister

Partilistene som var mest populære i valgene mellom 1989 og 2017 er Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) og Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi, NSR). Etter 2021-valget er de to største partiene på tinget NSR og Nordkalottfolket.

I perioden 1989–2017 fikk AP og NSR alltid til sammen mellom 34 (2005) og 23 (2013) av plassene på tinget. Det er 39 plasser på tinget totalt (med unntak for 2005, da tinget hadde ei kortvarig ordning med fire utjevningsmandater i tillegg). Arbeiderpartiet og NSR har aldri hatt «regjeringssamarbeid», det vil si dannet sametingsråd sammen. I stedet har de enten søkt samarbeid med mindre støttepartier, liksom koalisjonsregjeringer på Stortinget, eller styrt alene fra «mindretallsregjering».

Følgende partier er i perioden 2021–2025 representert på Sametinget:

Sametingets organisasjonsstruktur

Plenum

Sametingets plenum, 2021-2025

Sametingets plenum, bestående av representanter valgt for fire år av gangen gjennom sametingsvalg, er tingets øverste myndighetsorgan. Vanligvis avholdes plenumsmøter fire ganger i året, samtidig som komitémøtene (se under) går av stabelen. Komitémøtene avholdes før plenum.

Plenumsledelsen

Dette organet består av fem sametingsrepresentanter som velges av plenum. Plenumsledelsen innkaller og leder plenumsmøtene. Organet har ellers til funksjon å blant annet utpeke deltakere og representanter til møter og konferanser hvor Sametinget skal være representert. Gjennom Sametingets historie har man som regel valgt en plenumsleder som er del av opposisjonen på tinget, heller enn et medlem av flertallskonstellasjonen. I det nåværende Sametinget er plenumsleder Tom Sottinen (AP).

Sametingspresidenten og Sametingsrådet

Sametingsrådet

Sametingsrådet 2021. Fra venstre: Hans Ole Eira (Senterpartiet), Maja Kristine Jåma (Norske Samers Riksforbund), president Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund), Runar Myrnes Balto (Norske Samers Riksforbund) og Mikkel Eskil Mikkelsen (Norske Samers Riksforbund).

Sametingspresidenten, Sametingets øverste leder, velges av og blant tingets plenum. Inneværende president er Silje Karine Muotka (NSR).

Sametingsrådet utpekes av presidenten fra Sametingets plenum. I de tilfellene hvor sametingspresidenten må ha en konstellasjon av flere grupper i ryggen for å bli valgt, har saksgangen i praksis vært slik at ulike partilister forhandler for å komme fram til en avtale om å danne «regjering».

Nåværende sametingsråd utgår fra en flertallskonstellasjon av NSR, SP og Ávjovári Johttesápmelaččaid Listu.

Komiteer og utvalg

Alle sametingsrepresentanter er medlem av en fagkomité som arbeider med en bestemt type saker. Komiteene kommer sammen før møtene i plenum avholdes, og gir innstilling på saker til plenum. Komiteene i det nåværende Sametinget er plan- og finanskomiteen, oppvekst- omsorg- og utdanningskomiteen, og nærings- og kulturkomiteen. I tillegg finnes det et kontrollutvalg og en valgkomité som avgir innstilling til plenum angående valg av representanter til organer i og utenfor Sametinget.

Ungdomspolitisk Utvalg og Eldreråd

Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) ble oppretta i 2003 som en kanal for å styrke samisk ungdom sin innflytelse. Medlemmene blir valgt av Sametingsrådet og består av samisk ungdom mellom 16 og 28 år. Utvalget har en fri rolle og kan ta opp de saker de måtte ønske. Sametingets eldreråd ble oppnevnt i 2012 for å avgi uttalelser og råd til Sametingsrådet.

Klagenemnda

Sametingets klagenemnd for tilskuddssaker ble etablert i 2011 med det formål å sikre at Sametingets tilskuddsforvaltning følger lover og regler. Nemnda behandler innsendte klager fra tredjepersoner. Den har makt til å avvise klager, treffe nye vedtak i klagesakene, eller sende en sak tilbake til Sametingsrådet.

Administrasjon

Sametingets administrasjon ledes av sametingsdirektøren, Inger Marit Eira-Åhrén.

Sametingets administrativt ansatte er for tida fordelt på følgende avdelinger: plenumsstab; kommunikasjonsstab; administrasjon; rettigheter og internasjonalt; Kulturminner, areal og miljø; næring, kultur, helse og bibliotek; oppvekst og opplæring; og språk.

Sametingets virksomhet

Etter sameloven (§ 2-1) har tinget som sitt arbeidsområde «alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe». Tinget har rett til å avgi uttalelse om alle saker innafor dette arbeidsområdet, og å legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner.

Sametinget kan i det øvrige delegeres myndighet av staten til å forvalte bevilgninger til samiske formål over statsbudsjettet; og myndighetene kan dessuten velge å gi tinget beslutningsmyndighet over andre saker.

Samelovens § 2-2 understreker at når en sak angår Sametingets arbeidsområde, bør andre offentlige organer gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer sin beslutning.

Samelovens §4 knesetter at Sametinget har en klar rett til å bli konsultert når det gjelder «lovgivning, forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte». Konsultasjonsplikten gir ikke Sametinget vetorett på noen saksfelt, men en mulighet til å ha innflytelse. Konsultasjonene skal skje «i god tro og med formål om å oppnå enighet».

Finnmarkseiendommen

Sametinget er representert i styret til Finnmarkseiendommen (Finnmárkuopmodat) (FeFo), som i tråd med finnmarksloven forvalter størsteparten av Finnmarks areal. Sametinget oppnevner tre medlemmer som skal være bosatt i Finnmark; det samme blir gjort av Finnmark fylkesting. Én av Sametingets styremedlemmer i FeFo skal representere reindrifta. Styreleder velges av styret, og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Om ingen oppnår flertall, tilligger det Fylkestinget å oppnevne leder i oddetallsår, og Sametinget i partallsår.

Når det gjelder endra bruk av utmark, har Sametinget særskilt, men ikke avgjørende, innflytelse. Sametinget bestemmer i utgangspunktet retningslinjene som skal legges til grunn for å vurdere samiske interesser når endra bruk av utmark skal vurderes. Hvis hele mindretallet i en sak om endra bruk av utmark begrunner sitt standpunkt i samiske interesser (vurdert på bakgrunn av disse retningslinjene), og flertallet ikke utgjør mer enn fire styremedlemmer, kan mindretallet kreve at saken forelegges Sametinget. Om Sametinget ikke godtar flertallets vedtak (eller ikke behandler saken innen rimelig tid), kan styrets flertall sende saken videre til Kongen – som da kan avgjøre saken.

Hvis en sak om endra utmarksbruk får tilslutning fra kun tre styremedlemmer, kan de tre andre kreve at saken tas opp igjen. I slike tilfeller er da Finnmarkseiendommen geografisk sett delt i to: på den ene sida har man kommunene Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Nesseby (Unjárga), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Tana (Deatnu) – og på den andre sida de øvrige finnmarkskommunene.

Hvis utmarkssaken som har blitt krevd gjenopptatt kun gjelder de nevnte kommunene, frafaller ett av styremedlemmene som Fylkestinget har utnevnt under behandling av saken. Hvis utmarkssaken derimot kun gjelder de øvrige kommunene, frafaller ett av styremedlemmene utnevnt av Sametinget (dette kan ikke være styremedlemmet som representerer reindrifta). I slike saker avgjøres saken med rent flertall, men mindretallet kan fortsatt anke saken av hensyn til samiske interesser – som nevnt ovenfor.

Tilsyn med styrets virksomhet føres av en kontrollkomité med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget, Sametinget og Kongen.

Tradisjonelle samiske næringer

Sametingets aktivitetsområde er blant annet retta mot tradisjonelle samiske næringer som fiskeri, duodji (samisk kunsthåndverk), jordbruk og reindrift.

Samisk Utviklingsfond (SUF), som opprinnelig ble etablert i 1975, ble underlagt Sametinget fra 1989. I 2009 ble SUF erstatta av Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN). STN har et geografisk virkeområde som vedtas i Sametingets årlige budsjettvedtak. Dette området har opp gjennom historia blitt utvida med nye kommuner og deler av kommuner.

Sametinget har ikke noe formelt ansvar for fiskerisektoren i det samiske området, men som en samisk næring er det innafor deres virkeområde. Marine næringer får årlig næringsstøtte fra Sametinget. Institusjonen arbeider ellers med å sikre retten til fiske for befolkninga i nord, og har ytra ønske om mer lokal forankring av fiskeressursenes forvaltning. Sametinget oppnevner tre av de seks medlemmene i Fjordfiskenemnda for Finnmark, Troms og Nordland. Fylkeskommunene oppnevner de øvrige tre medlemmene.

I motsetning til hva mange tror er samisk reindrift ikke underlagt Sametinget, men Landbruks- og matdepartementet (LMD). Sametinget oppnevner imidlertid tre medlemmer til reindriftsstyret. De øvrige fire oppnevnes av LMD. Reindriftsforvaltninga under LMD, som er lagt til Alta (Áltá), fungerer som sekretariat for reindriftsstyret. Reinbeiteområdenes områdestyrer hadde også to eller tre sametingsoppnevnte medlemmer (av fem eller sju totalt) fram til ordninga med områdestyrer ble avvikla i 2014, og ansvaret overført til statsforvalterne. Det kan også her nevnes at Sametinget oppnevner to av seks medlemmer til rovviltnemndene i Finnmark/Troms, Nordland og Trøndelag – samt én av fem i Hedmark.

Når det gjelder jordbruk har Sametinget – i likhet med fiske og reindrift – ikke noe formelt ansvar for sektoren, men arbeider for å styrke næringa i de samiske områdene. Jordbruksnæringa får også støtte fra Sametinget. I perioden 2006–2012 gikk 18 prosent av næringsstøtten til denne sektoren.

Hva angår duodji har Sametinget en årlig næringsavtale med duodjinæringas organisasjoner som fastsetter bevilgningene fra sametingsbudsjettet til aktører i denne næringa. I perioden 2006–2010 var duodji den samiske næringa som fikk klart mest støtte fra Sametinget.

Språk

Sametinget arbeider for bevaring og styrking av de samiske språkene, og setter av midler til dette både gjennom tilskudd (deriblant grunntilskudd til de samiske språksentrene og søkerbaserte ordninger. Samiske språksentre finnes i dag i kommunene Nesseby (Unjárga), Tana (Deatnu), Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Alta (Áltá), Kåfjord (Gáivuotna), Tromsø (Romsa), Lavangen (Loabat), Evenes (Evenášši), Hamarøy (Hábmer), Hattfjelldal (Aarborte), Snåsa (Snåase), Røros (Plaassje) og Oslo.

En særskilt posisjon er gitt kommunene som inngår i Forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er i dag Nesseby (Unjárga), Tana (Deatnu), Porsanger (Porsáŋgu, Porsanki), Karasjok (Kárášjohka), Kautokeino (Guovdageaidnu), Kåfjord (Gáivuotna), Lavangen (Loabat), Tjeldsund (Dielddanuorri) Hamarøy (Hábmer), Hattfjelldal (Aarborte), Røyrvik (Raavrevijhke), Snåsa (Snåase) og Røros (Plaassje).

Disse kommunene har et særskilt ansvar for å tilby informasjon og tjenester til den samiske befolkninga, og får derfor særskilte midler fra Sametinget til å gjennomføre slike tiltak. Følgende fylker er også innafor forvaltningsområdet: Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag Alle disse mottar tospråklighetsmidler fra Sametinget.

Deler av Sametingets språkarbeid foregår også på internasjonalt nivå, blant annet gjennom Samisk parlamentarisk råd (SPR) – som er et parlamentarisk samarbeidsorgan mellom Sametingene i Finland, Norge og Sverige.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Sentrale artikler

Lover, prosedyrer og dokumenter

Kommentarer (15)