konstruksjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Konstruksjon betyr måten noe er satt sammen eller bygd opp på. Hvis man undersøker konstruksjonen til for eksempel en bro, undersøker man hvordan broen er bygd opp.
Faktaboks
fra latin constructio, avledet av construere, se konstruere
En konstruksjon er noe som er konstruert, altså noe som er satt sammen av enkeltdeler. En maskin, et bygg, et byggverk eller en teori er eksempler på konstruksjoner. En bokhylle laget av flere treplanker er en konstruksjon, til forskjell fra hver enkelt treplanke, som ikke er en konstruksjon. Ordet er særlig ofte brukt om bygninger og byggemåter som grindehus, murverk, lafteverk og bindingsverk.
I overført betydning betyr konstruksjon tankebygning eller resultat av fantasi. For eksempel er den avskyelige snømannen en konstruksjon.
En konstruksjon er også en tegning eller et riss utført med passer og linjal.
Innen grammatikk er en konstruksjon flere ord som er satt sammen på en bestemt måte. Setningskonstruksjon er måten en setning er bygd opp på.