konsumprisindeks – Store norske leksikon (original) (raw)

Konsumprisindeksen (KPI) er en indeks som måler endringer i prisene på de varene og tjenestene husholdningene kjøper, sammenlignet med et basisår. Statistisk Sentralbyrå bruker 2015 som basisår.

Faktaboks

Den prosentvise endringen i konsumprisindeksen brukes ofte som et mål på inflasjon. KPI brukes også til å justere nivået på velferdsytelser og andre overføringer til husholdningene, samt sette et mål for lønnsutviklingen.

I praksis beregnes KPI ved å ta et vektet gjennomsnitt av prisene for et spesifikt utvalg, eller en «handlekurv», av varer og tjenester. Beregningen bygger på Laspeyres' formel, det vil si at indeksen beregnes med mengdene som vekter. De varene og tjenestene som er en viktig del av husholdningenes budsjett tillegges størst vekt.

KPI baseres på en slags gjennomsnittlig handlekurv, som reflekterer vanlige forbruksvaner. Dermed har handlekurven ulikt innhold i ulike land.

Konsumprisindeksen i Norge

I Norge har Statistisk Sentralbyrå beregnet KPI siden 1959. Før dette publiserte SSB en levekostnadsindeks basert på gjennomsnittelig forbruk i arbeiderfamilier fra byer og industristeder.

Harmonisert konsumprisindeks

For internasjonale sammenligninger utarbeides det også en harmonisert konsumprisindeks som rapporteres til EUs statistikkbyrå, Eurostat. Denne blir laget etter de samme kriterier i alle EU-land, på Island og i Norge.

Formålet er å kunne sammenligne prisutviklingen mellom land. Kravet til sammenlignbare konsumprisindekser ble etablert for EU-landene i Maastricht-traktaten fra 1991. Dette var en viktig del av forberedelsen til eurosamarbeidet. En rekke land, deriblant Norge, deltok i det internasjonale samarbeidet som resulterte i et konkret forslag om hvordan den harmoniserte konsumprisindeksen skulle beregnes.

Harmonisert konsumprisindeks (HKPI) ble først publisert i 1997. Rammeverket har senere blitt revidert. I 2005 ble delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer endret slik at den utelukkende er basert på strekkodedata. Fra 2011 blir Nasjonalregnskapet brukt som kilde til vekting av ulike varegrupper. I 2016 ble klassifiseringen revidert og utvidet, til European Classification of Individual Consumption by Purpose (ECOICOP).

Kjerneinflasjon

Kjerneinflasjon kalles også «underliggende inflasjon». Det finnes ulike mål for denne som inkluderer eller ekskluderer ulike varegrupper.

• KPI-JA er KPI justert for avgiftsendringer, som også påvirker de prisene husholdningene betaler.
• KPI-JAE er KPI justert for avgiftsendringer, og utelater energivarer fra beregningene.

I Norge har pengepolitikken mål om at kjerneinflasjonen skal ligge på nær to prosent over tid. Dette etableres i en ny pengepolitisk forskrift utarbeidet av regjeringen 29. mars 2001, der det heter at «det i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser».

Fra høsten 2021 økte prisveksten målt ved KPI-JAE i Norge, etter at den hadde ligget lavt i en lang periode. Denne prisveksten skyldes særlig sterk prisvekst i Europa, særlig drevet av høye priser på energi.

Konsumprindeksen i Norge siden 1930

(2015=100)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer