krypt – Store norske leksikon (original) (raw)
Krypt er et mer eller mindre underjordisk rom; en underjordisk grotte eller gang. I dag brukes krypt ofte i betydningen gravkjeller, men fra gammelt var krypt et rom for kirkelige handlinger.
Faktaboks
via latin crypta ‘underjordisk gang, grotte, gravkammer’; av gresk kryptein ‘skjule’; jamfør norrønt krǫptr, kraptr ‘underjordisk kirke’
Hos de første kristne var krypt benevnelse på de større rom i katakombene, senere på de gravkapellene, fortrinnsvis for helgener, som i mange tilfeller ble anlagt under kirkenes kor, etter hvert også under andre deler av kirkerommet.
I Norge fantes krypter blant annet i Michaelskirken i Munkeliv kloster i Bergen og i kirken på Kapittelberget ved Skien.