krystallglass – Store norske leksikon (original) (raw)
Krystallglass, betegnelse på kaliblyglass, blykrystallglass, som lages av kaliumoksid og blyoksid ved siden av andre glassdannende stoffer, vesentlig silisiumdioksid. Betegnelsen henspiller på glassets ufargede, glansfulle overflate og store lysbrytende evne.
Faktaboks
av gresk for ‘is’, også brukt om bergkrystall, som i oldtiden ble oppfattet som forsteinet is
Krystall brukes til finere drikkeglass, til pryd- og kunstgjenstander og til optisk glass.
Ifølge EU-direktiv skal såkalt helkrystall inneholde minst 24 prosent blyoksid. Betegnelsen krystall benyttes for glass som inneholder totalt 10 prosent av oksider av bly, kalium, barium og/eller sink.
Tungt blykrystall — kjemisk sammensetning
| Metalloksid | Andel (%) |
|---|---|
| Silisiumdioksid (SiO2) | 54,6 |
| Aluminiumoksid (Al2O3) | 0,1 |
| Blyoksid (PbO) | 30,5 |
| Bariumoksid (BaO) | 0,2 |
| Natriumoksid (Na2O) | 0,5 |
| Kaliumoksid (K2O) | 13,4 |
| Bortrioksid (B2O3) | 0,3 |