kube – matematikk – Store norske leksikon (original) (raw)

Kube.

Av KF/Store norske leksikon ※.

Volum er flate orientert i en tredje retning. Dette skaper rom mellom flatene, linjene og punktene. På samme måte som en flate er en uendelig rad med linjer ved siden av hverandre, består et volum av flater satt sammen. Her ligger punkter repetert i tre retninger; disse retningene er figurens tre dimensjoner. En kube har åtte verteks (møtepunkter mellom linjer i figuren). Innenfor de linjene og flatene som spenner mellom disse punktene, finnes det et rom. Dette rommet inneholder ikke noe; men defineres av sine kanter.

Volum

Kube er et geometrisk legeme som er begrenset av seks like kvadrater. Den kalles også for kubus eller terning.

Faktaboks

Uttale

kˈube

Også kjent som

terning, kubus, regulært heksaeder

Kuben har 8 hjørner og 12 sidekanter og er ett av de fem såkalte platonske legemer (regulære polyedre).

Volumet av en kube er _s_3 når lengden av en sidekant er s. Derfor blir kube ofte brukt som navn på en 3. potens, og et matematisk uttrykk av tredje grad sies å være kubisk.