kulelager – Store norske leksikon (original) (raw)
Tre typer rullingslagere. Fra venstre: sylindrisk rullelager, kulelager, nålelager (en type sylindrisk rullelager med svært tynne ruller)
Kulelager, maskindeler mellom aksel og lagerhus som ved hjelp av kuler eller ruller (kalles da rullelager) opptar trykk og som på grunn av sine lette bevegelighet øver liten motstand mot roterende bevegelser. En fellesbetegnelse for kulelager og rullelager er rullingslager.
Virkemåte
Kulene i et kulelager er innlagt i en kuleholder som anbringes mellom en innerring som er festet til akselen og en ytterring som er festet til lagerhuset. Begge ringene har nøyaktig forarbeidede kulebaner, de kalles kulelagerets slitedeler og er i de fleste tilfeller av herdet stål.
Ved større aksler og belastninger bruker man rullelager der kulene er erstattet av ruller. Ved sfæriske rullelagre er rullene tønneformet, ellers som en rett sylinder. Koniske rullelagre brukes når lageret skal oppta aksialtrykk i tillegg til den loddrette belastningen på lageret (radialtrykk).
Vedlikehold
Både kulelager og rullelager trenger smøring, men har mindre smøreoljeforbruk enn glidelager og trenger mindre tilsyn. De har særlig liten igangsettingsmotstand og ellers en friksjonsmotstand som er halvparten eller mindre av friksjonsmotstanden i glidelagre.
Historie
Kulelager i sin moderne form ble oppfunnet av svensken Sven Wingquist i 1907.