kulelyn – Store norske leksikon (original) (raw)

Kulelyn er et værfenomen som opptrer i forbindelse med tordenvær, en lysende kule (iblant oval eller nyreformet) som lyser omtrent så sterkt som et lysrør, og med lys som ligner på lyset fra et lysrør. Kulelyn kan ha forskjellige farger, men er sjelden grønne eller fiolette. Størrelsen varierer fra noen få centimeter til en meter eller mer i diameter. Vanlig størrelse er omtrent som en fotball, men man har rapporter om kulelyn med diameter på om lag 20 meter.

Kulelyn dannes plutselig, vanligvis like etter et ordinært lyn. De beveger seg langsomt og tilfeldig omkring, følger av og til bestemte gjenstander, ledere eller isolatorer, og stopper iblant helt opp. Noen slokkes langsomt ut, noen forsvinner brått, av og til med et smell. De er synlige fra en brøkdel av et sekund til noen minutter, som regel noen få sekunder. De etterlater seg en stikkende lukt, som viser at luften er blitt ionisert.

Det foreligger rapporter om sterk varmeutvikling når kulelyn passerer eller går i oppløsning. Spisse metallgjenstander og tråder kan smelte. Hvis et kulelyn fanges i et kar med vann, kan dette bli oppvarmet til koking, men kulelyn leder vanligvis ikke til brann.

En undersøkelse i USA i 1960 gav som resultat at av 16 000 forespurte hadde vel 500 sett kulelyn.