kuleramme – Store norske leksikon (original) (raw)

Kuleramme er et redskap som brukes som hjelp til regnestykker, og som består av en ramme med parallelle strenger eller tynne stålstenger som bærer flyttbare kuler. Kulene har forskjellige tallverdier i avhengighet av linjen (strengen) de befinner seg på.

Forløperen for kulerammen var grekernes og romernes abakus. Der bruktes småstein (calculi) istedenfor kuler som ofte var laget av kalk. Regningsmåten ble derfor betegnet som calculus.

Abakus og kulerammen ble etter hvert fysiske representasjoner til det desimale posisjonssystemet. Noen matematikere (for eksempel den tyske Adam Ries på 1500-tallet) kalte denne fysiske regnemåten som «regning på linjen». Men disse profesjonelle «regnemestere» regnet parallelt også skriftlig med de nye indisk-arabiske desimaltall, noe som Ries kalte «regning på penn».