kultivar – Store norske leksikon (original) (raw)
Kultivar er et annet ord for sort, og brukes innenfor plantedyrking i jordbruk og hagebruk. For eksempel finnes det mange kultivarer (sorter) av potet, som 'Mandel', 'Nansen' og 'Troll'.
Faktaboks
En kultivar består av individer som alle ligner hverandre og har samme egenskaper. Det skilles gjerne mellom handelssorter (kommersielle kultivarer) og lokale sorter (landsorter).
En kultivar kan være en underart eller varietet av en viltvoksende art, men kan også være så forskjellig fra kjente villplanter at den må klassifiseres som egen art. En kulturform uten systematisk rang kalles oftest sort, internasjonalt cultivar.
Godkjenning
Ifølge internasjonale regler må en ny sort som skal ut på markedet, tilfredsstille DUS-kravene, der D står for distinkt, U for uniform og S for stabil.
- Distinkt betyr at sorten må kunne skilles fra andre sorter i markedet gjennom morfologiske, fysiologiske, cytologiske, kjemiske eller andre karaktertrekk.
- Uniform betyr at sorten har individer som er mer eller mindre like.
- Stabil betyr at sorten ikke endrer seg over tid.
For å bli godkjent, må sorter av jordbruksvekster også gjennom en verdiprøving hvor de sammenlignes med andre godkjente sorter når det gjelder avling, sykdomsresistens og andre egenskaper av praktisk betydning for bonden.
I Norge er det Mattilsynet som godkjenner plantesorter som skal stå på norsk offisiell sortsliste. Norge følger her EU-regelverket knyttet til plantesorter.