kystvakt – Store norske leksikon (original) (raw)
En kystvakt er en organisasjon som enten selvstendig eller som en del av et lands marine hevder landets suverenitet i territorialfarvannet og dets nasjonale rettigheter og forpliktelser i tilstøtende farvann og økonomisk sone i henhold til FNs havrettskonvensjon.
Oppgavene varierer noe fra land til land; de omfatter gjerne håndhevelse av statens lover, ressursforvaltning, oppsyn med fiske og fangst, kontroll med sikkerhetsbestemmelser for fartøyer, søk- og redningstjeneste, miljøvern til sjøs, og bekjempelse av smugling og illegal innvandring. Kystvakten kan også stå for driften av navigasjons- og kystradiosystemer, fyr- og merkevesen, og utføre isbryter- og værtjeneste med mer.
- Les mer om Kystvakten i Norge.
Internasjonalt samarbeid
KV Jan Mayen. Jan Mayen-klassen består av tre skip, døpt mellom 2022 og 2024. Disse er nå flaggskipene i den norske kystvaktflåten.
Blant annet fordi kystvakten opererer i kyststatens 200 nautiske mils økonomiske soner, og dermed står overfor tilsvarende utfordringer og problemstillinger som nabolandenes kystvakter, har det etter hvert blitt etablert flernasjonale samarbeidsorganer for å samarbeide om og koordinere kystvaktaktiviteter.
I 2000 gikk USA, Russland, Japan og Korea sammen om å etablere North Pacific Coast Guard Forum (NPCGF), som senere fikk tilslutning også fra Canada og Kina. I 2007 ble North Atlantic Coast Guard Forum (NACGF) etablert, med 20 medlemmer, herunder de nordiske landene, de baltiske landene, Spania, Portugal, Nederland, Irland, Storbritannia, USA og Russland. I 2009 ble European Coast Guard Functions Forum (ECGFF) opprettet, med støtte fra EU-kommisjonen. Her møtes kystvaktledelsen fra over 30 EU- og Schengen-land.
I 2015 ble de åtte faste medlemslandene i Arktisk råd, Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA, enige om å etablere et Arctic Coast Guard Forum (ACGF), for å styrke det maritime samarbeidet i Arktis.
Samarbeidsforaene har det til felles at de ikke er traktatfestet, at deltakelsen er frivillig og beslutningene som fattes ikke er bindende. De befatter seg ikke med utenriks- eller sikkerhetspolitikk, opererer innenfor allerede eksisterende rettslige rammer og skal ikke duplisere arbeid som utføres av andre internasjonale fora.