løsningsrett – Store norske leksikon (original) (raw)
En løsningsrett er en rett til å få kjøpt en fast eiendom eller en løsøregjenstand for en fastsatt pris eller etter takst, enten når den blir solgt (forkjøpsrett) eller etter andre kriterier (løsningsrett i snever forstand). Løsningsrett (forkjøpsrett) til aksjer er også praktisk viktig.
Løsningsretter kan ha sitt grunnlag i lovbestemmelse eller avtale.
- Eksempler på lovbestemte løsningsretter er blant annet den forkjøpsretten sameierne har etter lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige (sameieloven) § 11 når en sameiepart overdras. Odelsretten er et annet eksempel.
- For løsningsrett på avtalegrunnlag til fast eiendom gjelder løsningsrettsloven. Loven gir regler om overfor hvem løsningsretten kan utøves, når og hvorledes det må skje, om overtakelsessum og -vilkår med mer. Også enkelte andre lover henviser til løsningsrettsloven, se særlig sameieloven § 11.
En løsningsrett til fast eiendom som har avtalegrunnlag, får fullt rettsvern ved tinglysing, mens lovbestemte løsningsretter har rettsvern uten tinglysing. En løsningsrett til fast eiendom kan ikke gjøres gjeldende på tvangssalg, men løsningsretten kan, hvis den ikke faller bort ved salget, utnyttes etterpå mot den som har kjøpt eiendommen på tvangssalget, jamfør lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) § 11–23.