løvtrær – Store norske leksikon (original) (raw)

Løvtrær er fellesnavnet på tofrøbladede trær med flate, tynne blad. I kalde og tempererte områder der vanntilgang er vanskelig på grunn av frost om vinteren, felles bladene om høsten og nye vokser frem om våren (se løvfall og løvsprett).

Faktaboks

Også kjent som

løvtre, lauvtre, lauvtrær

I varmere områder der frost er uvanlig, er løvtærne eviggrønne og enkeltblader sitter på i flere år, men felles til ulike tider slik at trærne alltid har blader. Den eneste arten av denne typen i Norge er kristtorn. I svært varme og tørre områder der vanntilgangen er vanskelig i den tørre årstiden, er det noen trær som feller bladene i påvente av ny vanntilgang. Apebrødtrærne er eksempler på dette.

Løvskoger i Norge er hovedsakelig edelløvskoger eller fjellbjørkeskoger, men også barskoger der bartrær jo dominerer, er iblandet løvtrær (blandingsskog). Karakteristiske løvtrær i edelløvskogen er eik, alm, ask, lind, lønn, svartor, hassel og bøk. I fjellbjørkeskogen vokser hardføre treslag som rogn, hegg, gråor, osp, selje og vier foruten den dominerende bjørka.