lag – geologi – Store norske leksikon (original) (raw)
Sammenhengende, sjiktformet forekomst av løsmasse eller bergart med enhetlig sammensetning. Inndeling i lag er spesielt karakteristisk for sedimentære og vulkanske bergarter, men kan også finnes hos dypbergarter dannet ved krystallisasjon fra et magma (for eksempel lagdelt gabbro).
Sedimenter avsettes nesten alltid på tilnærmet horisontale underlag og vil derfor ligge i horisontale lag med de eldre lag underst, de yngre øverst. Når avleiringen skjer i sterkt strømmende vann eller ved vind, kan lagene bli skråstilte. I sedimentære avleiringer vil det meget ofte bli en veksling i kornstørrelse fra lag til lag på grunn av vekslende strømhastighet (for eksempel sand vekslende med grus) eller veksling av forskjellig slags sedimenter (for eksempel leir- og kalkavleiringer). Denne vekslingen av sedimenttyper vil sett i tverrsnitt vise seg som striper og bånd.
Sedimentære bergarter vil lett kløyves etter lagflatene. Mens grovkornede sandsteiner og kalksteiner deles opp i tykke, opptil metertykke benker, kan finkornede sedimentbergarter deles opp i tynne, ned til millimetertynne flak.
Bergarter som har vært utsatt for mekanisk press og omkrystallisasjon, får en kløyving eller skifrighet som ikke alltid faller sammen med lagflatene, men kan skjære disse i en hvilken som helst vinkel.
Om lag som er blitt forstyrret ved jordskorpebevegelser, se fall og foldning.