loddefiske – Store norske leksikon (original) (raw)
Det norske fisket etter lodde foregår på to bestander. Barentshavslodde har tilhold i Barentshavet og denne bestanden er delt mellom Norge og Russland, mens bestanden ved Island-Grønland-Jan Mayen (IGJM-lodde) er delt mellom Island, Grønland og Norge.
Det var tidligere to sesonger i fisket etter lodde. Vinterfisket (januar–april) etter barentshavslodde foregikk ved Finnmarkskysten på innsiget av modnende lodde mens høstfisket (august–oktober) skjedde på beiteområdene lenger nord i Barentshavet. Det norske fisket på IGJM-lodde foregikk fra sent 1970-tall til ut på 1990-tallet om sommeren i fiskerisonen rundt Jan Mayen. I senere år har det norske loddefisket i all hovedsak foregått på modnende lodde om vinteren; langs kysten av Finnmark og Troms etter barentshavslodde og i islandske farvann etter IGJM-lodde.
Lodde fanges med ringnot og trål og var en del år frem til 1986 det viktigste råstoffet for norsk fiskemel- og fiskeoljeindustri (industrifiske). I 1983 utgjorde totalfangsten av lodde 1,5 millioner tonn. De følgende årene gikk fangstene dramatisk ned, til 270 000 tonn i 1986. Loddebestanden i Barentshavet brøt i 1985–1986 sammen, og for å beskytte de små mengdene som var igjen, ble fisket i dette området forbudt i 1987. Stengningen varte frem til 1991, ble så åpnet for tre sesonger (1991–1993), men på nytt stengt i 1994.
Etter kollapsene ble forvaltningen av barentshavslodde endret med en sterkere vekt på føre-var-prinsippet og tyngre vekting av lodda si viktige rolle som føde for organismer høyere oppe i næringskjeden.
Etter en bra vekst i bestanden ble fisket åpnet igjen i 1999 med en norsk kvote på 48 000 tonn. I 2002 var den norske kvoten oppe i 383 000 tonn, men i 2004 ble fisket i Barentshavet på nytt stengt fram til 2009. Fra 2009 til 2015 var fisket igjen åpent og de norske fangstene varierte fra 40 000-233 000 tonn.
Gjennom perioden 2016–2020 er det kun i 2018 at det har vært åpnet for et fiskeri. Det årlige norske fisket etter IGJM-lodde har de siste ti årene ligget mellom 0 og 89 000 tonn, de siste to årene har også dette fisket vært stengt.
Det meste av lodda både fra fiskeriet på Island og i Barentshavet har i senere år blitt eksportert for konsum. Rundfryst samfengt lodde (både sil- og fakslodde) går i hovedsak til det østeuropeiske markedet mens rognlodde i hovedsak går til Japan. I tillegg produseres det lodderogn som eksporteres til hele verden, også i Norge er det et marked for dette produktet.