lodde – Store norske leksikon (original) (raw)

Lodde. Hann.

Lodde er en fiskeart i loddefamilien. Den er sølvblank og langstrakt. På mange måter kan man si at lodda er en av våre viktigste arter. Den er bytteart for torsken og grunnlaget for vårt rike skreifiske. Det er flere arter som er avhengig av lodda. Den er kortlevd, og dør vanligvis etter gyting. Dette gjør at bestanden varierer svært mye fra år til år, noe som også fører til stor variasjon i hvor mye lodde som kan fiskes.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Mallotus villosus

Beskrevet av

(Müller, 1776)

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Beskrivelse

Lodda er en sølvblank og langstrakt fisk, med et med stor munn med mange små tenner. Lodda er en liten fisk, den blir sjelden større enn 22 centimeter. Kroppen er glatt og dekket av mange små skjell. Skjellene langs sidelinjen og på sidene av buken er noe større.

I gytetiden danner skjellene langs sidelinjen hos hannene to rader av utstående, spisse skjell som danner en lodden stripe langs siden. Disse spesielle skjellene gjøre at hannene under gyting ofte kalles fakslodde. Hos hannene er også gattfinnens rot tydelig buet nedad. Hunnen mangler disse særtrekkene og kalles sil-lodde.

Levevis

Lodda lever pelagisk i store stimer i arktiske områder der polarvann og varmere, sørligere vann møtes. Der lever de av ulike typer dyreplankton, som for eksempel krill og raudåte.

I februar–april oppsøker de kystbankene og gyter på sandbunn på relativt grunt vann (20-60 meters dyp). Noen steder gyter de helt oppe i strandsonen. Stimene av gytende lodde følges ofte av andre arter som beiter på lodda, blant annet benytter torsken seg av denne ressursen. Dette har gitt anledning til store fiskerier (etter loddetorsken).

Lodda blir sjelden eldre enn 5 år gammel. Den kjønnsmodner gjerne ved størrelse mellom 14 og 20 centimeter. Normalt dør all lodde etter gyting. Denne korte livssyklusen og det at de fleste individene dør etter gyting gjør at det er meget stor variasjon i antall lodde fra år til år. Dette har stor betydning for hvordan lodda skal forvaltes.

Lodda fiskes lite til direkte konsum i Norge. Derimot er eggene til den kjønnsmodne hunnlodda ettertraktet og selges under produktnavnet lodderogn.

Utbredelse og forvaltning

Lodda finnes som ulike bestander ved Newfoundland, Grønland, Island, Beringhavet og i Barentshavet. I Norge kan de forekomme i enkelte fjorder helt sør til Trøndelag.

Lodda i Barentshavet er den største loddebestanden og er gjenstand for omfattende fiskerier. Loddebestanden varierer mye fra år til år, samtidig som lodda er den viktigste byttefisken for torsken i Barentshavet. Mange andre fiskearter er også avhengig av lodda. Dette gjør at beskatningen av lodda er utfordrende. Noen år er det overskudd som kan høstes, andre år tillates det ikke at det fiskes noe som helst. I 2022 tillater Fiskeridirektoratet en kvote i Barentshavet på rundt 42 000 tonn.

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Mallotus villosus

Artsdatabanken-ID

42659

GBIF-ID

5214420

Kommentarer