lutein – Store norske leksikon (original) (raw)

Lutein er en kjemisk forbindelse som brukes som fargestoff i matvarer. Det er det karotenoidet som forekommer i størst mengde i planter og grønnalger. I planter bidrar lutein til fotosyntesen ved å overføre lysenergi til klorofyllet.

Faktaboks

Norsk navn

lutein

Engelsk navn

lutein

Også kjent som

xantofyll, xanthophyll

Stoffklasse

karotenoider, xantofyller, alkoholer, alkener

E-nummer

E 161b

Smeltepunkt

183 °C, 190 °C

Tilstand

fast stoff

Lutein er sitrongult på fargen i løsning, gulbrunt som fast pulver, og er årsaken til den gule fargen på blader om høsten, når klorofyllet er trukket tilbake i planten.

I varmere land dyrkes fløyelsblomst kommersielt i stor skala, blomstene plukkes og luteinet ekstraheres ut fra blomstene sammen med andre karotenoider. Uttrekket (ekstraktet) kan så renses for å oppnå rent lutein.

Lutein brukes som fargestoff (tilsetningsstoff) i matvarer, og har E-nummer E 161b. Det er tillatt i en lang rekke matvarer, for eksempel fisk- og skalldyrpateer, syltetøy og andre fruktholdige matvarer, ferskost, sennep, godteri og en del typer brennevin.