fargestoffer i mat – Store norske leksikon (original) (raw)
Godteri inneholder mange ulike fargestoffer.
Fargestoffer i mat brukes for å gjøre matvarene mer attraktive og appetittvekkende. Bruken av fargestoffer til dette formålet og hvilke farger som kan tillates brukt er i dag underlagt lover og regler, som er litt ulike fra land til land. Mens det tidligere var en hovedregel at matfarger skal ha en naturlig opprinnelse, er det nå vanlig med kunstige, syntetiske fargestoffer, for eksempel i kakepynt og godteri. Kunstige fargestoffer er ofte skarpere og klarere i fargen enn naturlige fargestoffer.
Alle fargestoffer som er tillatt brukt i matvarer, inngår i E-nummerlisten i serien fra E 100 til E 199. Norge følger felles EU/EØS-regelverk for hvilke fargestoffer og hvor mye som er tillatt i matvarer som selges i Norge.
- Oversikt over tillatte E-stoffer finnes i artikkelen tilsetningsstoffer.
Farger
Kakepynt inneholder mange ulike fargestoffer.
Noen eksempler på matfarger:
- kurkumin, E 100, en gulfarge som utvinnes fra gurkemeie
- riboflaviner (vitamin B2), E 101, som også er gult
- klorofyll, E 140, grønnfarger fra planter
- betakaroten, E 160a, oransjefargestoffet i gulrøtter
- paprikafarge, E 160c, et rødt/oransje paprikaekstrakt
- briljantblått FCF, E 133, et kunstig, syntetisk tjærefargestoff
- kokkenillerødt A, E 124, et kunstig, syntetisk azofargestoff
En god del farger er utviklet fra naturstoffer, som sukkerkulør, som lages ved sterk oppvarming av sukker, andre er naturlig forekommende fargestoffer i for eksempel gurkemeie og gulrot. Også en del metallbaserte farger er tillatt, som jernoksider og -hydroksider (E 172), aluminium (E 173), sølv (E 174) og gull (E 175) er blant disse. Titanoksid (E 171) er fremdeles tillatt i enkelte legemidler, men er utgående.
Kunstige, syntetiske fargestoffer har vært lite brukt i Norge, men er nå vanlig etter samkjøring med EU/EØS, og finnes i blant annet kakepynt og godteri.
I EU/EØS-regelverket er en del fargestoffer tillatt i ubegrensa mengde, men bare så mye som er nødvendig (quantum satis), disse kalles "gruppe II" av tilsetningsstoffer. Dette gjelder:
- riboflaviner (vitamin B2), E 101
- klorofyll og klorofylliner, E 140
- klorofyll og klorofylliner-kobberkompleks, E 141
- sukkerkulør, alle typer, E 150a, b, c, d
- vegetabilsk kull, E 153
- karotener, E 160a
- paprikaekstrakt, E 160c
- rødbeteekstrakt, E 162
- antocyaner, E 163
- kalsiumkarbonat, E 170
- jernoksider og -hydroksider, E 172
"Gruppe III" av tilsetningsstoffer i EU/EØS-regelverket er fargestoffer som har felles mengdebegrensning, det vil si at den totale mengden av disse ikke skal overskride mengden angitt i regelverket for den enkelte matvare. Dette gjelder:
- kurkumin, E 100
- tartrazin, E 102
- karminer, E 120
- karmosin, E 122
- Allurarød AC, E 129
- patentblått V, E 131
- indigokarmin, E 132
- briljantblått FCF, E 133
- grønt S, E 142
- briljantsvart PN, E 151
- brunt HT, E 155
- beta-apo-8'-karotenal, E 160e
- lutein, E 161b
Bruksområder
Fargestoffer er brukt i iskrem, margarin, posesupper, bakevarer, sauser, syltetøy, en rekke alkoholholdige drikker, samt saft og leskedrikker. Naturlige matvarer er ikke tilsatt fargestoffer, mens bearbeidede matvarer kan være tilsatt fargestoffer for å gjøre matvaren mer tiltrekkende. Kakepynt, det aller meste av godteri og en del brennevin er tilsatt fargestoffer, og det er tillatt med flere fargestoffer i disse matvarene enn matvarer som man spiser daglig. De metallbaserte fargene inngår særlig i kakepynt.
Helse
Enkelte kunstige fargestoffer (azo-fargestoffene) har vært omdiskutert, men også disse skal være helt ufarlige i de mengdene som kan brukes i mat, drikke og godteri. Betakaroten, E 160a, er fargen i gulrot og omdannes til vitamin A i kroppen, og riboflavin, E 101, er vitamin B2.