lydforskyvning – språkvitenskap – Store norske leksikon (original) (raw)
En lydforskyvning i et språk er en systematisk endring av hele rekker av språklyder.
Faktaboks
fra tysk
Ordet brukes særlig om to tilfeller:
1. Den germanske lydforskyvning, som ble beskrevet av Rasmus Rask og særlig Jacob Grimm på begynnelsen av 1800-tallet. Ved denne lydforskyvningen skjedde følgende i forhistorisk germansk:
- indoeuropeisk bh, dh, gh ble til germansk b, d, g
- indoeuropeisk b, d, g ble til p, t, k (sammenlignfor eksempel de norske ordene to og aker med de latinske duo og ager med samme betydning).
- indoeuropeisk p, t, k ble til f, þ, h (sammenlign norsk fisk og horn med latin piscis og cornu).
2. Ved den høytyske lydforskyvningen på 400–600-tallet e.Kr. ble germansk p til pf, ff; t ble til z, ss; k til ch; ð til t; þ til d (se for eksempel tysk Pfütze, Affe, Zeit, wissen sammenlignet med norsk pytt, ape, tid, vite).
Andre lydforskyvninger har foregått i armensk og i skotsk-gælisk.