lysekrone – Store norske leksikon (original) (raw)

Lysekrone er en takmontert lysarmatur med flere armer med holdere for lyskilder. Armene er gjerne buet og rikt dekorert. Lyskildene er i dag oftest slanke lyspærer, men kan også være stearinlys. Det kan være flere titalls lyskilder i en lysekrone. Det er vanlig at lysekronene er dekorert med glassprismer, eller aller helst prismer av krystallglass, som bidrar til å spre lyset og fremkalle fargeeffekter på grunn av lysbrytningen.

Lysekroner er kjent helt siden middelalderen. I slott, kirker og private herskapelige bygninger var det vanlig med lysekroner. Også i dag er det forholdsvis vanlig med lysekroner i stuer, gjerne da dekorert med glassprismer.

Lysekronen har også vært et statussymbol, og har endret seg med moten mange ganger. I dag finnes de å få kjøpt både i svært klassiske og mer moderne utgaver. Utvalget er stort, fra rimelige utgaver til store påkostede prismekroner i edelt metall.