maniok – Store norske leksikon (original) (raw)
Global produksjon av maniok, fersk, 1961-2021
| tidspunkt | |
|---|---|
| 1961 | 71252799 |
| 1962 | 74629640 |
| 1963 | 77968647 |
| 1964 | 82422323 |
| 1965 | 85575828 |
| 1966 | 84711792 |
| 1967 | 88623026 |
| 1968 | 93082742 |
| 1969 | 95317613 |
| 1970 | 98581781 |
| 1971 | 98748314 |
| 1972 | 101252989 |
| 1973 | 101725775 |
| 1974 | 104361052 |
| 1975 | 110388429 |
| 1976 | 113881830 |
| 1977 | 118594480 |
| 1978 | 123297260 |
| 1979 | 119733812 |
| 1980 | 124123046 |
| 1981 | 127501451 |
| 1982 | 128836741 |
| 1983 | 126873868 |
| 1984 | 133227300 |
| 1985 | 135840047 |
| 1986 | 134215045 |
| 1987 | 138121384 |
| 1988 | 144864755 |
| 1989 | 152872326 |
| 1990 | 152364845 |
| 1991 | 160404998.8 |
| 1992 | 162002815.37 |
| 1993 | 163185175.5 |
| 1994 | 164499381.36 |
| 1995 | 161785644.06 |
| 1996 | 158371466.15 |
| 1997 | 161744959.67 |
| 1998 | 162609668.67 |
| 1999 | 168843655.1 |
| 2000 | 175842025.01 |
| 2001 | 181683394.38 |
| 2002 | 182639378.38 |
| 2003 | 192212358.95 |
| 2004 | 203783754.29 |
| 2005 | 206530935.62 |
| 2006 | 223634458.91 |
| 2007 | 226937093.6 |
| 2008 | 230048817.34 |
| 2009 | 233775909.45 |
| 2010 | 251496641.23 |
| 2011 | 265227404.47 |
| 2012 | 274703000.48 |
| 2013 | 278438977.68 |
| 2014 | 284884085.86 |
| 2015 | 287529448.13 |
| 2016 | 288033082.53 |
| 2017 | 286717815.42 |
| 2018 | 301076714.75 |
| 2019 | 296320562.78 |
| 2020 | 303750831.93 |
| 2021 | 314806747.63 |
Kilde:FAOSTAT
Global produksjon av maniokblader, 1990-2021
| tidspunkt | |
|---|---|
| 1990 | 35000 |
| 1991 | 36000 |
| 1992 | 37000 |
| 1993 | 38000 |
| 1994 | 39000 |
| 1995 | 40000 |
| 1996 | 41000 |
| 1997 | 42000 |
| 1998 | 43000 |
| 1999 | 44000 |
| 2000 | 45000 |
| 2001 | 46000 |
| 2002 | 47000 |
| 2003 | 48557 |
| 2004 | 50274 |
| 2005 | 52000 |
| 2006 | 57026.37 |
| 2007 | 65104.3 |
| 2008 | 71548.01 |
| 2009 | 77991.56 |
| 2010 | 85000 |
| 2011 | 85000 |
| 2012 | 88930.95 |
| 2013 | 82268.33 |
| 2014 | 80413.54 |
| 2015 | 87866.18 |
| 2016 | 83516.02 |
| 2017 | 83682.4 |
| 2018 | 86715.26 |
| 2019 | 85750.51 |
| 2020 | 86162.61 |
| 2021 | 86574.72 |
Kilde:FAOSTAT
Maniok er en cirka to meter høy plante i vortemelkfamilien med håndflikede blad. Den stammer fra Sør-Amerika og er nå en av de viktigste matplantene i mange tropiske land.
Faktaboks
Også kjent som
kassava
Manihot esculenta
Beskrevet av
Heinrich Johann Nepomuk von Crantz
Årlig global produksjon
314,8 millioner tonn (2021)
Maniok dyrkes på store jorder omtrent som poteter og formeres ved stiklinger. Rotknollene veier rundt to kilo, men kan bli inntil ti kilo. Knollene er avlange med korkaktig, brunt skall og lyst og saftig fruktkjøtt som inneholder maniokstivelse, som er en brasiliansk arrowrot. Hele planten inneholder det giftige glykosidet linamarin, som ødelegges ved koking, damping eller steking.
Rotknollen kan foredles i stivelsesfabrikker og brukes til brød og annet bakverk, og til fremstilling av tapioka (uekte sagogryn). Oppmalt til mel uten videre foredling brukes maniok til dyrefôr. I en del områder der maniokplanten dyrkes, blir også bladene brukt i kostholdet. De inneholder 30 til 40 prosent protein i tørrstoffet, mens røttene bare inneholder rundt 0,5 prosent.
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Manihot esculenta
GBIF-ID