mast – Store norske leksikon (original) (raw)
Master i aluminium har dominert på fritidsbåter siden 1970-tallet.
Mast er en loddrett stang eller stolpe på fartøy som opprinnelig var til å føre seil med.
Faktaboks
av middelnedertysk mast, ‘stang’
Seilbåter
På større seilskip der riggen er høy, består en mast av flere seksjoner. Undermasten står på dekk, og to til tre master over denne utgjør én hel mast. Disse holdes av den stående riggen på skipet. Tradisjonelt var en mast laget av tre, men senere i uthulet stål. I noen få tilfeller kunne mastene være delvis laget av messing, som var prøvd ut på tidligere ekspedisjonsskip som utførte magnetiske undersøkelser, for eksempel RRS Discovery. I nyere tid er også aluminium eller karbon blitt brukt i mastekonstruksjonen, spesielt på fritidsbåter.
Andre båter
Lasteskip, krigsfartøy, cabincruisere, ferger og flere andre typer motorfartøy har master til å bære utstyr som radar og reflektor, lyskastere, antenner, flagg og annet. I tillegg har skip beregnet for å ta om bord last, gjerne eldre skip, egne master som kan løfte gods ved hjelp av en løftebom. De største mastene på kranskip kan ha en bredde på opptil tre meter i diameter.