messing – Store norske leksikon (original) (raw)
Messing er en legering av kobber og sink. Legeringen er både sterk og formbar, og brukes derfor blant annet til musikkinstrumenter.
Messing er en type kobberlegeringer med sink (Zn) som det viktigste legeringselement, vanligvis i området 10–40 prosent sink.
På grunn av deres styrke, formbarhet og bestandighet mot korrosjon er disse legeringene brukt i mange forskjellige sammenhenger.
Sammensetning og egenskaper
Moderne typer messing inneholder utenom kobber og sink ofte andre legeringselementer (tinn, aluminium, jern, mangan, med flere), som regel tilsatt for å øke styrken og motstandsevnen mot korrosjon. Tilsetning av bly (opptil tre prosent) forbedrer maskinerbarheten.
Typer
I likhet med andre kobberlegeringer kan messing inndeles etter mikrostrukturen i:
- Énfaselegeringer, α-messing, som er lett formbare i kald tilstand og egnet for fremstilling av plate, tråd, rør med mer.
- Tofaselegeringer, α+β_-messing_, som kan formes varmt eller støpes
- Β-messing, som bare egner seg til støpelegeringer.
I rene (kobber-sink)-legeringer har man α-messing opptil cirka 38 prosent sink, (α+β)-messing fra cirka 38 til 50 prosent sink, og β-messing samt (β+γ)-messing ved høyere sinkgehalter. I de teknisk anvendte legeringer beror grensene også på innholdet av andre metaller.
Tradisjonelt betegnes visse typer messing som bronse på grunn av sitt utseende eller sine anvendelser. Eksempler på vanlig benyttede typer messing er:
- tambak (fra malayisk tombâga, 'kobber') eller rød-messing med inntil 10 prosent sink,
- messing til dekorative formål (gull-lignende) med 15–20 prosent sink,
- patron-messing eller 70/30-messing med cirka 30 prosent sink,
- gul messing med rundt 35 prosent sink og
- muntzmetall med om lag 40 prosent sink.
Velkjente modifikasjoner av disse hovedtypene er:
- admiralitetsmessing (cirka 70 prosent kobber – cirka 29 prosent sink – rundt 1 prosent tinn)
- deltamessing (cirka 58 prosent kobber – cirka 39 prosent sink – resten mangan, bly, jern og nikkel).
Anvendelse
Artikler fremstilt av α-messing omfatter patroner, rør, radiatorer, musikkinstrumenter, fjærer og tråd for elektroteknisk industri, og en rekke av dagliglivets bruksgjenstander.
Støpt messing benyttes til fittings, til diverse marine formål (blant annet propeller) samt til maskindeler. Mindre kvanta av begge typer messing går til dekorative formål.
Historikk
Legeringer av messingtype, «hvitt kobber», skal ifølge Aristoteles være fremstilt av messinøkene (et asiatisk folk ved Svartehavet) ved smelting av kobber med tilsats av en egnet jordart (sinksilikat). Det er foreslått, men ikke allment akseptert, at navnet på dette folkeslaget kan ha ført til betegnelsen messing.
Ifølge Plinius fremstilte romerne messing på tilsvarende måte under betegnelsen aurichalcum. Romerske prydgjenstander og mynter fra det første århundre fvt. er funnet å inneholde 15–20 prosent sink.
Impregnering av kobber med sinksilikatet galmei var i bruk frem til omkring 1800, da man tok i bruk metallisk sink for fremstilling av messing.