maund – Store norske leksikon (original) (raw)
Maund er en eldre masseenhet som ble brukt i det britiske India og enkelte land i Midtøsten. Enheten er også kalt mun.
Faktaboks
Uttale
må:nd
Også kjent som
mun
Enhetsverdien har variert mellom 25 og 160 pund (11 – 72,5 kg), avhengig av tid og sted. I britisk India ble den i 1833 offisielt satt til 100 pound troy (lb tr).
Enheten har antagelig sin opprinnelse i den greske talent, som ble ført østover med Aleksander den store.