maund – Store norske leksikon (original) (raw)

Maund er en eldre masseenhet som ble brukt i det britiske India og enkelte land i Midtøsten. Enheten er også kalt mun.

Faktaboks

Uttale

må:nd

Også kjent som

mun

Enhetsverdien har variert mellom 25 og 160 pund (11 – 72,5 kg), avhengig av tid og sted. I britisk India ble den i 1833 offisielt satt til 100 pound troy (lb tr).

Enheten har antagelig sin opprinnelse i den greske talent, som ble ført østover med Aleksander den store.