melisme – musikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Et eksempel på bruk av melismer i kirkemusikken. Stavelsene i teksten, «Allelula», synges over flere toner.
En melisme er flere toner sunget på én stavelse. Sanger med en eller flere melismer kalles melismatisk sang. Melismer er utbredt i sang fra alle deler av verden, og brukes i både kunstmusikk, kirkemusikk, populærmusikk og folkemusikk.
Faktaboks
av gresk ‘sang’
I populærmusikk kalles kortere melismatiske bevegelser «vocal riffs» mens lengre melismer kalles «vocal runs».
Historikk og utbredelse
Man finner melismer i Midtøstens religiøse tradisjoner, som i jødenes resitering fra Toraen, og i Muezzinens bønnerop fra minareten. Melismatikk finnes også i indisk raga og i nord-afrikanske sanguttrykk, som i den algeriske musikktradisjonen rai. Også i vest-afrikanske tradisjoner under islamsk påvirking har melismatikk vært vanlig.
Melismer var vanlig i tidlig kirkemusikk, som i gregoriansk sang fra 800-tallet og fremover. Det ble også senere brukt av komponister som Giovanni Pierluigi da Palestrina i renessansen, og i barokken kan vi høre melismer blant annet i Johann Sebastian Bachs H-moll messe (BWV 232) og i Georg Friedrich Händels Messias-oratorium.
Også i opera, blant andre av Rossini, er vokalen preget av melismer. Her finner vi også mye bruk av koloratur som er beslektet med melismer.
I afrikansk-amerikansk musikk er melismer særlig utbredt i gospel og soul. Eksempler på dette er Linda Jones' «Not on the outside» og Aretha Franklins «Precious Lord». Dette ble videreført og forsterket i R&B på 1980-1990-tallet. Mariah Carey er kjent for å bruke mye melismer, et eksempel er i «Vision of Love». Whitney Houstons «I Will Always Love You» er et annet kjent eksempel.
Man finner også melismer i pop, for eksempel synger Ed Sheeran melismer i «Thinking Out Loud» og Sam Smith i «Lay Me Down».