minaret – Store norske leksikon (original) (raw)
Minaret i Samarra i Irak, reist i det 9. århundret, med spiralvei til toppen. Denne utformingen kan ha røtter tilbake til ziggurater.
Minaret
Av Arne Gunnarsjaa.
Lisens:Begrenset gjenbruk
Minaret ved en moské i Kuwait.
SCODE.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Minaret er et høyt, slankt tårn ved en moské, gjerne sylinderformet, ofte rikt smykket med fargede terrakottaplater. Fra minareten kaller bønnutroperen, muezzinen, fem ganger om dagen de troende til bønn. Det er gjerne én eller to minareter ved mindre moskeer, ved de større er det flere.
Faktaboks
Uttale
minar_e_t
av arabisk manarat, ‘fyrtårn’