merd – Store norske leksikon (original) (raw)
Fiskeoppdrett. Fiskeoppdrettsanlegg med merder i Selfjorden, Lofoten.
Merd, innhegning i sjøen for oppbevaring, fôring og stell av oppdrettsfisk. Merden består av en notpose som blir holdt oppe av en flytekonstruksjon. Maskene i nota er slik at fisken ikke går seg fast.
Faktaboks
norrønt merð
Ordet merd ble tidligere brukt om fiskeredskaper i elver.
Merder har ulike størrelser, former (runde og firkantede) og bruksområder.
Typer
Åpne merder er merder hvor noten tillater vannstrømmene å flyte fritt gjennom merden.
Lukkede merder har en tett vegg som skiller fisken i merden fra miljøet i havet på utsiden av merden. Fordeler med lukkede merder er at sjøvann kan hentes inn fra vanndyp der det er lite lakselus, den tette veggen hindrer lakselusen (som lever i de øvre vannmassene) å komme inn i merdene og at partikulært organisk materiale (som fôrspill og avføring) fra fiskeoppdrett kan samles opp.
Semi-lukkede merder har tette notvegger, men partikulært organisk materiale samles ikke opp før utslipp til sjøen.
Offshore-merder er større konstruksjoner som brukes i oppdrett av laks i åpne havområder.
Nedsenkbare merder kan senkes ned til vanndyp hvor det er mindre lakselus og er en måte å redusere påslag av lakselus på oppdrettslaksen.
Snorkelmerder er merder med et tak av not for å hindre at laksen svømmer i de øvre vannmassene hvor de høyeste konsentrasjoner av lakselus finnes. Disse merdene har en presenningkledd passasje opp til overflaten slik at laksen har tilgang til luft og til etterfylling av svømmeblæren.