moafugler – Store norske leksikon (original) (raw)
Moafugler er en utdødd fugleorden på New Zealand. De ble tidligere antatt å være mest i slekt med emuen og kasuaren i Australia, og kiviene på New Zealand, men genetiske studier har vist at pampashønene (tinamuene) i Sør-Amerika er de nærmeste nålevende slektningene.
Faktaboks
Dinornithiformes
Moafugler var vingeløse og hadde meget kraftige ben. De omfatter ni arter i seks slekter. En trodde tidligere at det var minst 20 forskjellige arter, men det skyldes at hanner og hunner av samme art ble regnet som ulike arter på grunn av stor størrelsesforskjell. Hunnene av noen arter kunne veie flere ganger så mye som hannene. Funn av skjelettrester viser at de var mellom 1 og 3,6 meter høye, og kunne veie opptil 230 kg.
De ble sannsynligvis utryddet av polynesiske sjøfolk som koloniserte New Zealand og som ga opphav til maoriene en gang før år 1300. En regner med at moafuglene var utryddet før midten av 1400-tallet. Moafuglene var planteetere. Før mennesket kom, var den store moaørnen deres eneste fiende.