modus - musikk – Store norske leksikon (original) (raw)
En modus er en toneart. Betegnelsen brukes særlig om andre tonearter enn dur og moll. Sammen med termene modal og modalitet betegner modus i snever forstand kirketoneartene og deres særegne melodiske formler innen gregorianikken og senere akkordiske progresjoner i flerstemmig musikk. I videre betydning knyttes modus til tonalitetssystemer i ikke-europeisk musikk som er forskjellige fra det europeiske dur-/mollsystemet.
På 1900-tallet fikk betegnelsen modus ny betydning ved at Olivier Messiaen kalte sine nyskapte skalaer modi (flertall av modus).