nasjonalforsamling – Store norske leksikon (original) (raw)
Debatt i Sveriges nasjonalforsamling, Riksdagen. Statsminister Stefan Löfven debatterer med Centerpartiets leder Annie Lööf.
Fra Stortingets åpning 1996. Kongen leser trontalen.
Nasjonalforsamlingen er i de fleste land det organet som har myndighet til å vedta lover, fastsette skatter og bevilge statens finanser (altså fastsette statsbudsjettet). I demokratiske stater er nasjonalforsamlingen det folkevalgte statsorganet. Nasjonalforsamling har derfor også blitt kalt folkerepresentasjon.
Faktaboks
Uttale
nasjonˈalforsamling
I Norge heter nasjonalforsamlingen Stortinget. I Danmark er navnet Folketinget. Andre navn er Riksdagen, som i Sverige og Finland, Parlamentet (Storbritannia), Kongressen (USA) og Forbundsdagen (Tyskland).
Historie
Betegnelsen oppstod i Frankrike i 1789 da stendene møttes i Versailles. Ved å kalle seg nasjonalforsamling (Assemblée Nationale) hevdet tredjestanden at den var den eneste rettmessige representasjon for det franske folk. I Frankrike er den lovgivende forsamling siden ofte blitt kalt nasjonalforsamling.
- Les mer om det i artikkelen om Den franske revolusjon.
Les mer i Store norske leksikon
Stortinget. Stortingsbygningens fasade mot Eidsvolls plass. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
President William Ruto under den offisielle åpningen av det trettende parlamentet i Kenyas parlamentsbygning i Nairobi, 29. september 2022.
Den danske folketingssalen, der Danmarks nasjonalforsamling møter.
Capitol Hill i Washington, D.C. I midten sees Kongressbygningen med kuppelen. Den venstre fløyen rommer Senatet, den høyre Representantenes hus.
Den tyske Forbundsdagen holder til i Reichstagsgebäude (riksdagsbygningen) i Berlin.
Alltingsbygningen i Reykjavík, bygd i svart basaltstein, innvia i 1881. Kong Christian 9s våpenskjold over inngangen.