nasjonalregnskap – Store norske leksikon (original) (raw)
Nasjonalregnskap er en regnskapsmessig oppstilt oversikt over den økonomiske virksomheten i et land. Det bygger på et system av begreper for produktstrømmer og inntektsstrømmer og stilles opp etter prinsippene for dobbelt bokføring.
Faktaboks
Uttale
nasjonˈalregnskap
Hovedformålet med nasjonalregnskapet er å gi en systematisk oversikt over økonomien i et land sett under ett, slik at en får oversikt over de transaksjonene som foregår mellom ulike sektorer innenlands og mellom landet og resten av verden.
I nasjonalregnskapet har en tre hovedsektorer: privat sektor, offentlig sektor og utlandet.
Med utgangspunkt i nasjonalregnskapet kan en foreta samfunnsøkonomiske analyser og planlegge den økonomiske politikken.
Kartlegging
I kartleggingen benyttes begrepsdefinisjoner og klassifikasjoner som er utarbeidet av internasjonale organisasjoner. Når en bruker like definisjoner, er det mulig å sammenligne økonomiene i forskjellige land.
Retningslinjer for utarbeidelse av nasjonalregnskap er gitt i System of National Accounts, som er utarbeidet av FN i samarbeid med OECD, Det internasjonale pengefond (IMF), Verdensbanken og EU-kommisjonen. På grunn av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge retningslinjene fra EU.
Nasjonalregnskapet føres ikke på samme måte som regnskaper i bedrifter, hvor de enkelte transaksjonene registreres etterhvert som de blir foretatt.
Grunnlaget for nasjonalregnskapet er primærstatistikken for ulike områder av næringslivet, de offentlige regnskaper og annen statistikk. Nasjonalregnskapet utarbeides i Norge av Statistisk sentralbyrå.