naturreligion – Store norske leksikon (original) (raw)

Naturreligion er en upresis betegnelse som tidligere ble brukt i antropologien og etnologien for å beskrive religioner i ulike skriftløse kulturer. Betegnelsen ble brukt om religioner i samfunn der det religiøse lederskapet ikke består av lærde prester, men av sjamaner eller «eldste» og det ikke finnes hellige skrifter eller religiøse praktbygninger som templer eller kirker. Religionene kjennetegnes av at naturen som helhet, eller enkelte dyr, planter eller naturfenomener, blir sett på som guddommelige og bevisste.

Faktaboks

Uttale

natˈurreligiˈon

Tidligere ble disse religionene sett på som en slags motsetning til de store verdensreligionene, og spesielt til de tre monoteistiske religionene jødedom, kristendom og islam. Det lå derfor ofte en verdivurdering i bruken av betegnelsen naturreligion, der disse religionene ble sett på som mindreverdige. Andre betegnelser som ble brukt, var arkaisk religion og primitiv religion.

Betegnelsen brukt på denne måten er uheldig og egnet til å skape misforståelse. Den kan gi det feilaktige inntrykket at disse religionsformene mangler kompleksitet eller intellektuell dybde, noe som ikke er tilfelle.

Innenfor moderne språkbruk har begrepet naturreligion fått en ny og mer positiv betydning. Betegnelsen naturreligion brukes ofte om ulike synkretistiske afrikanske, afrikansk-brasilianske og afrikansk-karibiske religioner samt ulike religioner i arktiske strøk, for eksempel samisk religion.