nautofon – Store norske leksikon (original) (raw)

Nautofon er et tåkesignalapparat som tidligere ble benyttet på en del fyr, fyrskip og havner. Lyden frembringes ved at vekselstrøm sendes gjennom viklinger til elektromagneter, og derved setter en stålplate (membran) i svingninger. Lyden blir så forsterket og retningsbestemt ved at den strømmer ut gjennom lydtrakten foran membranen.

Faktaboks

Uttale

nautofˈon

Etymologi

av naut- og -fon; naut av gresk nautikos som gjelder skip og sjøfart, og fon av gresk fonet som gjelder lyd eller stemme.

Den første nautofonen i Norge var av tysk fabrikat, og ble satt opp ved Dyna fyr i 1928. Sammen med diafon og tyfon avløste nautofonen eldre sirener og tåkehorn. På grunn av utviklingen av moderne navigasjonssystemer, spesielt radaren, er nå alle nautofoner (og andre tåkesignaler) nedlagt i Norge.