neger – Store norske leksikon (original) (raw)
Neger er en betegnelse som har blitt brukt om mennesker med svært mørk eller svart hudfarge. I dag foretrekkes ord som svart eller afrikaner framfor neger som kan oppfattes som rasistisk og nedsettende.
Faktaboks
Også kjent som
negro, flertall negre
Betegnelsen skriver seg fra det latinske ordet for svart (niger). Det var spanjolene som på 1500-tallet begynte å betegne mennesker med det tilsvarende spanske ordet (negro). Derfra spredte betegnelsen seg til de fleste europeiske språk, inklusive engelsk (negro) og norsk (neger). Den har først og fremst blitt brukt om afrikanere fra områdene sør for Sahara, men i avledete former også om særlig mørkhudete folkegrupper i andre deler av verden som for eksempel Sør-Asia («negritoer») og Australia («australnegre»; i dag kalt aboriginere).
Den rasistiske oppfatningen av betegnelsen synes å ha sitt utspring i USA der bruken av den var nært knyttet til nedverdigende holdninger med røtter tilbake til slaveriet. Blant annet har bruken av ordet i mange etablerte og negativt ladete sammensatte uttrykk virket belastende. Mange slike uttrykk har også vært brukt i norsk språk, for eksempel «negerarbeid» og «negermusikk». I USA var betegnelsen neger vanlig i bruk inntil 1960-tallet, da man under innflytelse fra borgerrettighetsbevegelsen og den påfølgende politiske bevisstgjøring omkring rasespørsmål gikk over til å bruke betegnelsen svart (Black Power, osv.). I dag foretrekkes vanligvis betegnelsene afro-amerikaner eller afrikansk-amerikaner.
Til tross for betegnelsens latinske opphav ble mørkhudete afrikanere betegnet med andre ord i oldtida. Romerne kalte svarte/mørkhudete afrikanere generelt for «etiopere» (aæthiops). På norrønt (gammelnorsk) ble de betegnet som blåmenn (blámadr).