newfoundlandshund – Store norske leksikon (original) (raw)
Newfoundlandshund er en kanadisk hunderase. Den er basert på hunder av pyreneerhund-type som baskiske immigranter til Newfoundland hadde med seg og ble tilsatt litt polare spisshunder tilhørende øyas opprinnelige, indianske befolkning. Av lokalbefolkningen ble hunden brukt som trekkhund for kjerrer, og til diverse vannarbeid og redning av folk som falt i vannet.
Faktaboks
Også kjent som
newfoundlender
nyfundlender (foreldet betegnelse)
Den kom til England i slutten av 1700-tallet, og ble populær som selskapshund og gjort til rase i moderne forstand. Den har en forkjærlighet for å apportere fra vann. I dag arrangeres vannprøver for rasen.
Beskrivelse
Den er stor, kraftig, rektangulær og bjørnelignende. Ideell mankehøyde er 71 cm for hannhunder, og 66 cm for tisper. Den har bredt hode med kraftig skalle og dyp snute. Den har små, dypt og vidt plasserte øyne og høyt ansatte, små, hengende ører. Den har lang, kraftig, sabelformet hale. Pelsen består av bløt underull og flat, grov, vannavstøtende overpels i svart, brun, eller hvit med svarte tegninger.