norwich terrier – Store norske leksikon (original) (raw)
Norwich terrier er en britisk hunderase, basert på den lokale jaktterrieren trumpington terrier, som i århundrer hadde vært populær i distriktene rundt Cambridge. Den var opprinnelig brukt som rottehund, og ble etter hvert meget populær i stallene. I 1920-årene holdt varianten på å forsvinne, men interesserte oppdrettere bygde stammen opp igjen og fikk den anerkjent som rase i 1932. En variant, drop eared norwich terrier, hadde hengende ører og ble 1964 godkjent som rase under navnet norfolk terrier.
Faktaboks
Beskrivelse
Norwich terrier er kortbent og massiv, med mankehøyde ca. 25 cm. Den har bred, hvelvet skalle, tydelig stopp, og kraftig, men ikke lang snute. Den har mørke øyne og stående ører (hos norfolk terrier foroverhengende ører). Halen bæres ikke særlig høyt. Den har hard, stri, tilliggende pels som er rød, hvetefarget, gråmelert eller svart med rødbrune tegninger.