nukleon – Store norske leksikon (original) (raw)
En atomkjerne består av protoner og nøytroner (fellesnavn nukleoner). Hver av disse består av opp-kvarker (u) og ned-kvarker (d).
Et nukleon er en fellesbetegnelse på protoner og nøytroner. Disse partiklene utgjør sammen innholdet til atomkjerner, som vist i figuren.
Faktaboks
Uttale
nukleˈon
av nukleo-
Nukleonene er i sin tur bygd opp av tre kvarker (se elementærpartikkelfysikk).
Beskrivelse
Antall nukleoner i en kjerne, nukleontallet, også kalt massetallet, betegnes som regel med symbolet A og skrives opp til venstre for det kjemiske symbolet for å angi en bestemt isotop av et grunnstoff.
For eksempel er 13C en karbonisotop med 13 nukleoner.
Nukleoner er ikke elementærpartikler, i motsetning til hva man trodde frem til 1960-tallet. De består av opp- og ned-kvarker (u for «up» og d for «down» i figuren). Kvarkene er bundet sammen via den sterke vekselvirkningen.