obsidian – Store norske leksikon (original) (raw)

Obsidian er vulkansk glass av samme sammensetning som rhyolitt. Lavamasser som er rike på silika, SiO2 (også kalt kiselsyre), størkner ofte som glassbergarter som inneholder mer eller mindre vann.

Faktaboks

Uttale

obsidiˈan

Etymologi

av latin

Vannfattige varieteter kalles obsidian og splintrer opp i skarpkantede svarte eller mørke flak med gjennomskinnelige kanter. Vannrike (opptil 10 % vann) kalles bekstein; skumaktig porete og oppblåste kalles pimpstein. Vulkansk glass med konsentrisk oppsprekking (på grunn av kontraksjon ved avkjøling) kalles perlitt.

Obsidian har vært brukt til våpen og redskaper siden steinalderen. Bruken av dette materialet hadde betydning for oppblomstringen av kulturene i yngre steinalder som for eksempel Çatal Hüyük.