silika – Store norske leksikon (original) (raw)

Silika er et navn på den kjemiske forbindelsen silisiumdioksid, som har kjemisk formel SiO2. Forbindelsen ble også tidligere kalt kiselsyre. Silika er mye brukt som tørkemiddel og i kromatografi som stasjonærfase, se silikagel.

Faktaboks

Etymologi

av latin ‘kvarts, flint’

Silika forekommer som mineral i fem forskjellige krystallinske modifikasjoner: kvarts, tridymitt, cristobalitt, coesitt, stishovitt. Det finnes også i kryptokrystallinsk form som kalsedon, i amorf, hydratisert tilstand som opal, og som glass (lechatelieritt).

Silika kan også foreligge i bundet form i silikater; se silikatmineraler.