offiser – Store norske leksikon (original) (raw)

Haakon Bruun-Hanssen

Tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen var admiral i Sjøforsvaret.

Offiser er i Forsvaret betegnelse på en militær leder med akademisk og militærfaglig utdanning på generelt nivå og utdanning i lederskap. Offiserer i Forsvaret er inndelt i grader fra fenrik til general/admiral. Offisersgradene i forsvaret er harmonisert med Natos gradssystem, OF 1 til OF 9.

Faktaboks

Uttale

offisˈer

Etymologi

av fransk, fra latin officium, ‘tjeneste, embete’

Offiser er også betegnelse på en leder til sjøs i handelsflåten, med utdanning fra maritim høyskole som dekksoffiser, styrmann og skipsfører, fra teknisk fagskole som maskinoffiser og maskinsjef, eller som forpleiningssjef, stuert.

Inndeling

OF-gradsdistinksjoner

OF-gradsdistinksjoner for offiserer i Forsvaret.

Offiserer i Forsvaret kan deles inn etter henholdsvis grad, tjenestevilkår, funksjon eller utdanningsnivå.

Grad

Offisersgradene er inndelt i tre kategorier:

subaltern grad: OF 1 fenrik og løytnant, OF 2 kaptein (Hæren og Luftforsvaret)/kapteinløytnant (Sjøforsvaret);
stabsoffisers grad: OF 3 major (Hæren og Luftforsvaret)/orlogskaptein (Sjøforsvaret), OF 4 oberstløytnant (Hæren og Luftforsvaret)/kommandørkaptein (Sjøforsvaret), OF 5 oberst (Hæren og Luftforsvaret)/kommandør (Sjøforsvaret) og OF 6 brigader (Hæren og Luftforsvaret)/flaggkommandør (Sjøforsvaret);
flaggoffisers grad: I NATO-sammenheng er brigader og flaggkommandør laveste flaggoffisersgrad, på enstjerners nivå. Deretter følger OF 7 generalmajor (Hæren og Luftforsvaret)/kontreadmiral (Sjøforsvaret) med to stjerner, OF 8 generalløytnant (Hæren og Luftforsvaret)/viseadmiral (Sjøforsvaret) med tre stjerner og OF 9 general (Hæren og Luftforsvaret)/admiral (Sjøforsvaret).

Enkelte nasjoner opererer også med en generals- og admiralsgrad på OF 10/femstjerners nivå: feltmarskalk/flåteadmiral.

Tjenestevilkår

Offiserer inndeles også etter tjenestevilkår:

Stadig tjenestegjørende offiserer, som omfatter yrkesoffiserer (offiserer utdannet ved krigsskole med ansettelse fram til fylte 60 år, og offiserer engasjert på kontrakt, eller under plikttjeneste.
Ikke stadig tjenestegjørende offiserer, som omfatter vernepliktige og utskrevne offiserer.

Funksjon

Offiserer kan sorteres etter funksjon: operativ, administrativ og teknisk bransje.

Utdanningsnivå

KS/bachelornivå omfatter offiserer med treårig, for ingeniører tre og et halvtårig, utdannelse fra krigsskole eller tilsvarende;
Masternivå omfatter offiserer som etter krigsskole har utdanning ved Forsvarets høgskole.

Utdanning

Kronprins Haakon

Kronprins Haakon Magnus har offisersutdannelse fra Sjøkrigsskolen og er admiral i Sjøforsvaret.

Offisersutdanningen i Forsvaret kan inndeles i nivådannende og akkreditert utdanning og fag- og funksjonsrettet utdanning.

Nivådannende og akkreditert utdanning

Nivådannende og akkreditert offisersutdanning er den generelle grunnleggende og videregående militære utdanningen og tilbys ved Forsvarets høgskole.

Fra august 2017 er nivådannende og akkreditert offisersutdanning i Forsvaret underlagt Forsvarets høgskole, ved at de tre krigsskolene og Forsvarets ingeniørhøgskole administrativt ble slått sammen til én høgskole.

For å dekke behovet for sivil kompetanse som ikke kan gis ved Forsvarets egne skoler, gir Forsvaret også utdanning ved høyskoler og universiteter i inn- og utland.

Fag- og funksjonsrettet utdanning

Fag- og funksjonsrettet utdanning, som ikke er en lederutdanning, foregår hovedsakelig ved Forsvarets våpenskoler og kompetansesentre. Utdanningen tar sikte på å gi utdanning som instruktører og ledere i de forskjellige forsvarsgrener og våpen.

Utdanningen i Forsvaret er gratis, og elevene får fri innkvartering, kost og klær i tillegg til en viss godtgjørelse. Etter endt utdanning og opplæring må elevene gjennomføre plikttjeneste eller en praksisperiode. I denne tiden avtjener de førstegangstjenesten. Det er full likestilling mellom kvinner og menn i all utdanning og i alle tjenestefunksjoner i Forsvaret.

Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole (FHS) består av de to instituttene Institutt for militær ledelse og operasjoner og Institutt for forsvarsstudier, de tre krigsskolene, Cyberingeniørskolen og Forsvarets befalsskole.

Fra juli 2018 ledes Forsvarets høgskole av et styre etter universitets- og høyskoleloven. Samtidig ble det opprettet en sjef i hver forsvarsgren med ansvar for hele forsvarsgrenens kompetanseproduksjon.

Forsvarets høgskoles øverste faglige organ er Styret. Styret er underlagt forsvarssjefen og består av styreleder, forsvarsgrenenes sjefer, tre ansatterepresentanter, en ekstern representant og en representant for studentene.

Under styret er det etablert et koordinerende fagutdanningsråd, ledet av Forsvarsstaben. Sjef Forsvarets høgskole er rektor og har ansvar for den daglige dialogen med forsvarssjefen og Forsvaret.

Til å støtte seg i den daglige ledelsen har sjef FHS en ledergruppe som består av stabssjef og dekan, de tre krigsskolesjefene, sjef Cyberingeniørskolen, sjef Befalsskolen, de to instituttlederne og sjefssersjant.

Institutt for militær ledelse og operasjoner

Institutt for militær ledelse og operasjoner (IMLO) på Akershus festning i Oslo, tidligere Forsvarets stabsskole, gjennomfører akkrediterte studier på bachelor- og masternivå, i tillegg til videregående befalsutdanning og kompetansehevende kurs. For masterprogrammet utføres studiene i samarbeid med IFS. Instituttet driver også forskning og utvikling innen fagene militærmakt og operasjoner, og yter rådgivende tjenester til Forsvaret, NATO og FN.

Institutt for forsvarsstudier

Institutt for forsvarsstudier (IFS) på Akershus festning i Oslo er et forskningsinstitutt som driver forskning, undervisning og formidling i emnene forsvars- og sikkerhetspolitikk og forsvarshistorie. Sammen med IMLO har instituttet hovedansvar for masterprogrammet ved FHS.

Krigsskolen

Hærens krigsskole på Linderud i Oslo driver lederutdanning til Hæren og Forsvaret. Utdanningen er treårig, for ingeniører tre og et halvtårig, og fører fram til bachelorgrad. I tillegg til militære studier og ledelse, undervises det i landmakt, og det tilbys studier i bygg- og anleggsteknikk samt logistikk; det siste i samarbeid med Sjøkrigsskolen. Krigsskolen gjennomfører også deler av den videregående befalsutdanningen for Hærens spesialister.

Sjøkrigsskolen

Sjøkrigsskolen på Laksevåg i Bergen driver lederutdanning til Sjøforsvaret og Forsvaret. Utdanningen er treårig, for ingeniører tre og et halvtårig, og fører fram til bachelorgrad. I tillegg til militæres studier og ledelse, undervises det i sjømakt og ulike maritime ingeniørfag. Sjøkrigsskolen utdanner i tillegg offiserer fra alle forsvarsgrener i militær logistikk og gjennomfører deler av den videregående utdanningen for Sjøforsvarets spesialister.

Luftkrigsskolen

Luftkrigsskolen på Kuhaugen i Trondheim utdanner ledere til Luftforsvaret og Forsvaret. Utdanningen er treårig og fører fram til bachelorgrad. I tillegg til militære studier og ledelse, gjennomføres deler av den videregående befalsutdanningen for Luftforsvarets spesialister her.

Cyberingeniørskolen

Cyberingeniørskolen på Jørstadmoen ved Lillehammer utdanner cyberingeniører til Cyberforsvaret og Forsvaret for øvrig. Studiet gir ingeniørutdanning innen data- og kommunikasjonssystemer, kombinert med militær utdanning.