ofiolitt – Store norske leksikon (original) (raw)
Ofiolitt, fellesbetegnelse på en gruppe basiske magmatiske bergarter som er karakteristiske for alpine fjellkjeder, men som opprinnelig er dannet på eller under havbunnen.
Faktaboks
Ofiolitt omfatter basalt (gjerne som putelava), gabbro, tettstilte diabasganger og peridotitt, dessuten bergarter som er oppstått av disse ved senere metamorf påvirkning, hvor det dannes grønne mineraler som serpentinitt, kloritt og epidot (se for eksempel grønnstein).
I Norge har den kaledonske fjellkjede en rekke forekomster av ofiolitter, for eksempel på Karmøy, Gullfjellet ved Bergen, sør i Trøndelag, Leka og Lyngsalpene.