oksygenskjæring – Store norske leksikon (original) (raw)
Skjærebrenner
Prinsippskisse av skjærebrenner. – Til høyre: A) Forvarming av platekant før skjæring. B) Skjæring er startet ved åpning av tilførselen for skjæreoksygen.
Oksygenskjæring, metode for oppdeling og tilskjæring av emner av ulegert karbonstål eller karbon-manganstål, der verktøyet er en stråle av ren oksygen.
Faktaboks
Uttale
oksygˈenskjæring
Også kjent som
gass-skjæring, flammeskjæring, autogenskjæring, skjærebrenning
Virkemåte
Stedet hvor skjæringen skal begynne blir først forvarmet til 900–1000 °C med en ringformet flamme av brenngass og oksygen. Deretter åpnes for en stråle av ren oksygen gjennom en dyse i sentrum av ringflammen. Der strålen treffer, brenner jernet til jernoksider som smelter og spyles ut av skjærespalten i finfordelt form.
Skjæretemperaturen opprettholdes av forbrenningsvarmen når brenneren forskyves. Det dannes et jevnt snitt med på det nærmeste parallelle kanter og et par millimeters bredde.
Acetylén er den mest alminnelige brenngass. Ved naturlig tilgang brukes også hydrogen, propan, propylen, metyl-acetylénpropadien og metan (naturgass).
Krav til grunnmaterialets egenskaper
Ved siden av å være brennbart i oksygen, forlanges av grunnmaterialet at forbrenningsproduktene skal være lettflytende og smelte ved lavere temperatur enn jernet, slik at de, uten å tette fugen, kan blåses bort i finfordelt form av oksygenstrålen.
Ulegert karbon- og karbon-manganstål er et av de få materialer som oppfyller begge vilkår, og som derfor kan skjæres med oksygen og fremvise et pent snitt med tilnærmet skarpe kanter. Lavlegerte stål med opp til 5–6 prosent i sum av nikkel, krom og molybden kan skjæres når hastigheten reduseres, men snittflatene blir lett ujevne, samtidig som de herdes av skjærevarmen og kan sprekke.
For skjæring av aluminium, rustfritt stål og annet høylegert stål samt støpejern, brukes vanligvis en plasmabrenner. Titan er et unntak blant metallene og kan skjæres.
Historikk og bruksområder
Det første praktiske skjæreutstyret ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet, og manuelt verktøy har ikke forandret seg mye siden den tid.
I dag finnes en rekke varianter av skjæremaskiner, der en eller flere brennere føres samtidig etter mal eller tegning, ved optisk lesing av tegning eller numerisk kontroll fra en datamaskin.
Skjærebrenneren er blitt et uunnværlig verktøy i all slags reparasjonsarbeid, og skjæremaskiner brukes i utstrakt grad for oppdeling og tilskjæring av plater og rør, herunder sveisefuger.
Stålverk og støperier bruker store brennere for kapping og høvling av blokker, løp og andre stålemner. Opp til 2000 mm tykkelse kan skjæres med spesiell brenner.