oktav – musikk – Store norske leksikon (original) (raw)

Oktav betegner i vestlig musikktradisjon avstanden mellom en tonehøyde og en annen med dobbel frekvens. Hvis en tone har en frekvens (svingetall) på 440 Hz, vil oktaven over befinne seg på 880 Hz. Vi kan også si at en oktav er den åttende tonen i en diatonisk skala eller et intervall med svingetallsforholdet 2:1. I andre musikktradisjoner kan det vi kaller en oktav, spenne over større frekvensomfang enn dette.

Oktav er intervallet mellom den første og andre overtonen i naturtonerekka.

De fleste skalaer er skrevet slik at de begynner og slutter på samme tone med en oktavs mellomrom. Oktav er også navnet på intervallet mellom start- og sluttonen i en skala.