naturtoner – Store norske leksikon (original) (raw)

Naturtoner er toner som kan frembringes på blåseinstrumenter uten ventiler, klaffer eller hull. Naturtonene oppstår ved overblåsing, det vil si å øke lufttrykket.

Faktaboks

Uttale

natˈurtoner

Hvis grunntonen er C, vil den neste naturtonen være oktaven over, c. Den tredje vil være g, den fjerde c', den femte e' og den sjette g'. Fordi avstanden mellom tonene (intervallene) er størst i det dype leiet, vil musikk som bygger på første til fjerde naturtone (partialtone) bestå av oktav-, kvint- og kvartsprang. Slik musikk får derfor et signalpreg. Med fjerde til syvende naturtone kan det spilles brutte tre- og firklanger og fra den åttende og høyere kan det spilles trinnvis melodikk.

Hvis flere blåsere spiller sammen på C-instrumenter, kan det frembringes akkorder, men ikke treklanger på F. På G kan det kun spilles såkalte tomklanger, det vil si akkorder uten ters, for eksempel tonene g-d'. Med funksjonsharmoniske termer betyr dette at tonikatreklangen kan realiseres, men ikke subdominanten. Akkorden på dominanten blir uten ters, det vil si uten ledetone. Den såkalte hornkvinten er en fast vending som fremkommer av henholdsvis 5., 6., 8., 9. og 10. partialtone.

Instrumenter uten ventiler, klaffer eller hull omfatter omfatter blant annet naturtrompet, jakthorn, posthorn, lur, alpehorn og det jødiske shofar.