opprør – Store norske leksikon (original) (raw)
Opprør er i vanlig tale enhver væpnet reisning mot forfatningen eller statlige myndigheter. Slike opprør omfattes av straffelovens paragrafer 113-114 om krenkelser mot statsforfatningen med fengsel inntil 15 år, i grove tilfeller inntil 21 år, og rammer den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norges statsforfatning forandres.
I folkeretten ansees opprør som et indre anliggende, med mindre opprørerne blir anerkjent som krigførende. I ethvert tilfelle er det folkerettsstridig når utenforstående stater støtter et opprør.
Etter den militære straffeloven av 22. mai 1902s paragraf 52 er opprør at flere krigsmenn i fellesskap søker å øve vold eller tvang mot en foresatt eller overordnet eller nekter å lystre ham/henne. Opprør straffes strengt, i visse tilfeller i krigstid med fengsel på livstid.